Flere tar årsstudium etter bachelorgrad: – Får ikke jobb uansett

– Har du noen gang blitt invitert til intervju?

– Nei, jeg har aldri kommet så langt engang. Det er ingen som vil ha meg.

I våres gjennomførte 23 år gamle Hannah Letmolie en bachelorgrad i økonomi og ledelse på USN. Joda, karakterene svinger litt, men hun gjorde det særlig godt i fagene knytta til økonomi.

Drømmen var å komme inn i en fulltidsstilling som regnskapsfører etter studiene. Og så starte eget selskap etter noen år i bransjen.

Men det er ett problem.

For arbeidsplassene søker erfaring. En bachelorgrad ser ikke ut til å være nok.

– Hvordan skal jeg skaffe meg erfaringen arbeidsplassene krever, når ingen gir meg muligheten til å skaffe meg det? undrer Hannah.

Utsetter problemet

Allerede i januar, et halvt år før bachelorgraden var i boks, søkte Hannah på jobber. I juni innså hun at det var vanskeligere enn antatt, og krøp til korset.

– Da søkte jeg meg inn på et årsstudium i logistikk, for å kjøpe meg litt tid.

Ved å søke seg inn på studier får hun fortsatt studiestøtte. Det som har vært hennes inntekt de siste årene.

Det utsetter også Lånekassens regninger.

– Men da tar du jo faktisk opp mer lån. Er det så lurt?

– Jeg får jo ikke noe jobb med bare en bachelorgrad uansett. Så jeg må jo studere noe videre, virker det som.

Dersom Hannah faktisk får seg en fulltidsjobb innenfor økonomi den neste perioden, dropper hun ut av årsstudiet.

Men om ingen andre muligheter byr seg, fullfører hun årsstudiet.

Uansett valg, ender hun opp med mer studielån.

Stadig større gjeld fra Lånekassen

På 1980-tallet hadde hver tiende person høyere utdanning. På tidlig 2000-tallet hadde 20 prosent av befolkningen høyere utdanning. Men i dag har hele 42 prosent av befolkningen det.

Slik innleder Lånekassen sin nyeste rapport.

For stadig flere får over en million kroner i studiegjeld. I 2024 krysset 2100 studenter èn million-grensa. Til sammenligning gjorde kun 1500 studenter det for fem år siden.

Har den økende studiegjelda noe å gjøre med at studenter ikke får seg jobb med kun en bachelorgrad?

Tall fra direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser nemlig at av dem som tar et årsstudium, er det stadig flere som har en bachelor- eller mastergrad fra før.

Fra 2011 til 2024 er det nesten en dobling av bachelor- og masterstudenter som fortsetter med årsstudium.

USN: – Vanskelig å få den første relevante jobben

– Det er en forventning i samfunnet i dag at flere videreutdanner seg og tar ulike kunnskapspåfyll gjennom hele arbeidslivet, sier studiedirektør ved USN, Vibeke Bredahl.

I 2024 gjennomførte USN en kandidatundersøkelse til alle uteksaminerte studenter.

Der kom det frem at i overgangen fra studier til arbeidsliv, fortsatte 14 prosent av bachelorkandidatene på nye studier etter en fullført grad.

– En bachelorgrad gir en god basis for å gå ut i arbeidslivet, men mange studenter ønsker å spesialisere seg ytterligere med en mastergrad, forteller studiedirektøren.

USN observerer at andelen som fortsetter å studere, er størst blant de som har studert samfunnsfag, juridiske fag og humaniora.

For å lettere få jobb etter en grad, oppmuntrer de studenter til å engasjere seg i studentbedrifter og lignende, som også vil gi verdifull erfaring.

– Vi er kjent med at det likevel for noen kan være vanskelig å få den første relevante jobben etter fullført utdannelse.

Ikke forvent pakkeklare studenter

– Man er kvalifisert arbeidstaker med en bachelorgrad, og det tenker jeg også er viktig at arbeidslivet er med på. Ikke forvent helt pakkeklare kandidater, men kandidater som også trenger opplæring i den jobben man skal gjøre, sier Sigve Næss Røtvold.

Røtvold forteller at de aller fleste kommer i jobb innen seks måneder etter utdanning.

– Men så er det enkelttilfeller, og det er veldig synd. Vi forventer at utdanningsinstitusjonene legger opp til enda mer arbeidslivsrelevans i utdanningene. Det er viktig. Og at arbeidslivet legger til rette for at de studentene som går ut av høyere utdanning, kan loses inn i en ny del av livet på en god måte.

Røtvold sier bacheloroppgaven er et kvalitetsstempel, som betyr at man er kvalifisert til å gjøre en jobb.

Årsstudium er dyrere

NSO er tydelige på at det for mange er smart å ta et årsstudium etter en grad. Men sier man må være bevisst på at man får mindre stipend.

– Nå får man jo da bare 15 prosent av lånet omgjort til stipend hvis man tar et årsstudium, imot det som har vært 40 prosent tidligere. Så da sitter man igjen med betraktelig mer gjeld hvis man tar et årsstudium.

I praksis betyr det at et årsstudium koster deg 141.830 kroner om du fullfører. Dersom du ikke fullfører studiet, koster det 166.859 kroner.

NSO mener det er utrolig synd at denne ordninga er innført, og vil ha den reversert.

– For studenten, så kan det virkelig være bra å fylle på kunnskap gjennom et årsstudium. Det er bare positivt, det.

Under kan du lese hva hvert studieår koster deg, både om du gjennomfører eller hopper av studiet.

NSOs råd til studenter er å bruke studietiden til å også bygge CV. Det kan man gjøre ved å delta i studentfrivillighet og i organisasjonslivet til å samhandle med andre i den bransjen du vil inn i.

– Dessverre er det jo sånn i dag at ikke alle studenter har mulighet til å delta i disse veldig viktige aktivitetene fordi man må bruke tiden på deltidsjobben. Men forsøk å bygge en annen type kompetanse enn den du får i forelesningssalen, avslutter Røtvold.

Søker på alt

Nå søker Hannah Letmolie på alt mulig innenfor fagfeltet sitt. I håp om å få en fot inn i bransjen, slik at hun kan jobbe seg oppover og gradvis få mer erfaring.

– Men likevel ... Det er ingenting. Foreløpig i hvert fall. Så for nå, ser det ut til at jeg gjennomfører årsstudiet, og så får jeg håpe at jeg, med min litt fyldigere grad, vil stille sterkere, sier 23-åringen.