1 month ago
48
Flere og flere får avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten. Fra 2018 til 2023 har adelen avslag på nye henvisninger økt hvert år.
Til sammen har andelen avslåtte henvisninger økt med 53 prosent i denne perioden.
Det viser tall som TV 2 har fått fra Folkehelseinstituttet.
Tallene for 2024 er ikke fullstendige, men adelen avslag økte til og med august.
Når man blir dårlig, går man som regel til fastlegen først. Hvis det kreves mer spesialisert helsehjelp, blir du henvist videre til spesialisthelsetjenesten.
Det kan for eksempel være henvisninger til sykehus, distriktspsykiatriske senter eller rehabilitering.
Har du opplevd at henvisningen din blir avvist? Da vil TV 2 gjerne snakke med deg. Ta kontakt her!
– Flere avslag enn tidligere
Leder for Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, mener det ikke er grunn til at tro at behovet for helsehjelp har blitt mindre.
– Vi vet at vi får en eldre befolkning og at andelen som trenger spesialisert helsehjelp vil bare øke, sier Kvittum Tangen.
Når det kommer til hele spesialisthelsetjenesten, er det store variasjoner i avslag på henvisninger.
– For fastlegene som henviser, oppfattes det som særlig vanskelig å få godkjent henvisninger til rehabilitering. Fastlegene forteller at de opplever å få flere avslag på henvisninger til rehabilitering enn tidligere, sier Kvittum Tangen.
Stadig flere fastleger forteller til legeforeningen at de ikke orker å sende henvisninger lenger, fordi de så ofte avvises av spesialisthelsetjenesten.
– Dette kan få betydning for folks helse. De kan bli sykmeldt lenger enn nødvendig, det øker belastningen på familien og andre pårørende og det kan gå utover livskvalitet og fritid, sier Kvittum Tangen.
Blir aldri null avviste
Helsedirektoratet har sett på tallene. De ser ingen utvikling som tyder på at nåløyet for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten blir trangere.
– Økningen kan skyldes endret praksis og at man nå avviser pasienter som man før tok inn fordi man vurderer at det ikke hadde nytte, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren.
Helsedirektoratet følger nøye med på utviklingen i tallene på henvisninger. Nivået på avvisninger ligger stabilt lavt, ifølge Helsedirektoratet.
– Det er vanskelig å fastslå hva som er «riktig» nivå når det gjelder andel avviste henvisninger, men det vi kan si er at dette aldri vil bli null, sier Myhren.
Slakter regjeringen
Ventetidene i det offentlige helsevesenet var i fjor høst rekordlange.
Helseminister Jan Christian Vestre kom med «Ventetidsløftet» og lovet at helsekøen skulle bli kortere. På nyåret var ventetidene på vei ned.
Frps Bård Hoksrud reagerer sterkt på henvisningstallene, og hevder at ventetidene har gått ned fordi flere avvises.
– Da Vestre sa han skulle korte ned ventelistene, trodde jeg de skulle behandle flere, ikke si nei til flere. Dette er å jukse med ventelistene på bekostning av pasientenes helse og sikkerhet, sier Hoksrud.
– Dette er veldig alvorlig, og jeg forventer at helseministeren tar grep umiddelbart, sier Hoksrud.
Blant grepene Frp ønsker, er å i større grad bruke det private helsevesenet for å få ned helsekøene.
Også Høyre vil kjøpe mer ledig kapasitet fra det private.
Tone Trøen (H), leder for Stortingets Helse- og omsorgskomité, mener regjeringens helsepolitikk er feilslått.
– Dette er urovekkende, men ikke overraskende. At andelen avviste pasienter har økt med nesten 50 prosent siden 2021 er helt vanvittige tall. Støre-regjeringen svikter norske pasienter, sier Trøen.
Avviser Frps påstander
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), slår fast at alle som har behov for helsehjelp får det.
– At Hoksrud her sår tvil om de faglige vurderingene til helsepersonell er ganske alvorlig, sier Bekeng.
De følger nøye med på at «Ventetidsløftet» ikke får uheldige konsekvenser.
– Det har vært en trend med økende andel avviste henvisninger, spesielt innen psykisk helsevern for voksne, men denne trenden har utviklet seg over flere år og handler ikke om «Ventetidsløftet», sier Bekeng.
En årsak til flere henvisninger, og flere avslag, sier Bekeng kan være en trend i sosiale medier der unge voksne oppfordres til å diagnostisere seg selv med psykiske lidelser.
En annen årsak kan være at det er ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester, forteller Bekeng.
– Det er nok uansett en blanding av flere faktorer som ligger bak, sier han.
English (US)