Flere etterlyser autovern på ulykkesvei i Lofoten: – Helt utrolig

Lofoten er et av Norges mest populære reisemål og turister fra hele verden kommer i stort og stadig økende antall – også om vinteren.

Dermed må de ut på den smale og svingete E10 gjennom Lofoten – enten i leiebil eller buss.

Sist helg kjørte en latvisk turbuss med 28 personer om bord utfor veien og havnet delvis under vann i Flakstad kommune i Lofoten. Seks personer ble sendt til sykehus.

Ulykken skjedde drøye to uker etter at tre personer omkom da en rutebuss havnet i fjorden etter en utforkjøring i Hadsel kommune.

Det mange har lurt på de siste dagene er hvorfor det ikke var rekkverk langs veien når det bare er noen meter ned mot havet.

– Det er ingen tvil om at både dette og andre strekninger på E10 burde hatt rekkverk.

Det sier ordfører Einar Benjaminsen (H) i Flakstad.

Seksjonsleder Solveig Elis Hansen i Statens vegvesen opplyser til NRK at dersom E10 hadde vært bygd i dag, ville det vært satt opp rekkverk ved Kilpollen.

Men siden veien ble bygget på 1960-tallet er det datidens regelverk som gjelder. Og den gang var det ikke krav til rekkverk.

– Etter dagens håndbok ville det vært krav om rekkverk. Nye krav har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, opplyser Hansen.

– Jæklig tungvint

Det synes Flakstad-ordføreren lite om.

– Det høres jæklig tungvint ut. Det kan heller ikke være noe optimalt system for de som skal håndheve regler. Men det er vel byråkratiets bismak.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen (Rødt) mener det er et stort paradoks at det er slik.

– Det er helt utrolig at det er slik når vi alle sammen lever i 2025. Da er det jo dagens situasjon som må gjelde.

Hele veistrekningen mellom Lofoten og Vesterålen har de siste årene fått en enorm trafikkøkning, og det ser ut som at veksten vil fortsette påpeker han.

Men E10 klarer ikke å håndtere den økende trafikken, spesielt på vinteren, sier han.

– Helt uavhengig hvilken status denne strekningen har i nasjonal transportplan må vi allerede til våren få satt opp autovern og andre tiltak som kan øke trafikksikkerheten. Det er også en psykisk belastning for de bussjåførene som skal kjøre på disse veiene om vinteren, sier Jørgensen.

Også seksjonslederen i Statens vegvesen skulle også sett at veistandarden hadde vært bedre.

– Det ideelle er selvsagt om alle veger har en gjennomgående og høy standard, men standarden på riksvegnettet er svært variabel – både i Lofoten og i landet for øvrig.

– Flere utfordringer

Marianne Gjerde eier en av Norges største rekkverksentreprenører og er en av få i Norge som har en mastergrad på rekkverk.

Hun sier det er flere utfordringer med dagens ordning. Blant annet setter regelverket noen begrensninger for sikkerhetsarbeidet som utføres på veiene.

– I dag er det slik at dersom man som entreprenør eller veieier skal utbedre et rekkverk må dette gjøres 100 prosent etter dagens standard. Men veldig ofte vil veien rekkverket skal monteres på ha andre forutsetninger enn det som legges til grunn for dagens regler.

Det gjør at en ofte egentlig skulle ha utbedret selve vegen også, og tiltaket kan bli mye mer omfattende og kostbart enn nødvendig. Det fører til at en altfor ofte velger å ikke gjøre noe i det hele tatt, ifølge Gjerde.

Denne praksisen kan gi uheldige konsekvenser, mener hun.

– Dersom man gjør en utbedring som hever sikkerheten på veistrekningen i forhold til det som var, men uten at det oppfyller dagens krav. Hvem har da ansvaret om det skjer en ulykke, spør hun.

Det stopper nok mange fra å gjøre tiltak som kunne hindret slik som disse to bussulykkene, tror hun.

– Og det er jo verre enn noe, spør du meg.

Ulykkespunkt vil forsvinne

Ifølge Statens vegvesen har det ikke har vært gjennomført en trafikksikkerhetsinspeksjon langs denne strekningen.

– Men E10 gjennom Lofoten har vært tema for grundig utredning i forbindelse med arbeidet med Konseptvalgutredningen E10 Fiskebøl–Å (KVU) | Statens vegvesen, sier seksjonsleder Solveig Elis Hansen.

Statens vegvesen setter opp mange kilometer nye rekkverk hvert eneste år, basert på behov.

– Da vurderes de fysiske mulighetene for å sette opp rekkverk – både i forhold til kostnader og om fordelen med rekkverk veier opp for ulempene med at en smal veg blir enda smalere med rekkverk. Men som nevnt har det ikke vært gjort noen konkret vurdering av rekkverk på strekninga i Kilan.

Hansen understreker at den store trafikksikkerhetsutfordringen på E10 i Flakstad er knyttet til skredfare.

– Skredsikringsprosjekter i Flakstad er prioritert i Nasjonal transportplan, og planene innebærer at det aktuelle ulykkesstedet på dagens E10 rundt Flakstadpollen vil forsvinne helt.

Det gleder ordføreren i Flakstad.

– Vi skal ha en politisk behandling i formannskapet i januar og kommunestyret i februar i Flakstad og Moskenes. Hvis det blir vedtatt, kan de starte de reguleringsarbeidet med en gang.

Han tror en realistisk oppstart på utbedringen av E10 i Flakstad kan skje ved årsskiftet 26/27.

– Det er hvis regjeringen og Stortinget fyller opp med penger. Vi håper på en fullfinansiering.