Flere ekstra milliarder til Forsvaret: – Viser at vi gjør en viktig jobb

– Å være en del av denne satsingen føles veldig bra, sier Herman Risbråthe Steen.

Sammen med Malen Nyland Karlsen står han vakt ved flystasjonen i Bodø i regnværet, mens finansminister Jens Stoltenberg (Ap) presenterer regjeringens forstag til statsbudsjett.

– At det satses såpass på Forsvaret viser bare at regjeringen mener vi gjør en viktig jobb. det er motiverende, sier Malen Nyland Karlsen.

I budsjettforslaget sitt er nemlig regjeringen tydelig på at de ønsker å fortsette den historisk store satsingen på Forsvaret.

112 milliarder kroner

– For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, må vi prioritere støtte til Ukraina og styrke vårt eget forsvar, sier Jens Stoltenberg.

Allerede før onsdagens presentasjon var det kjent at regjeringen ønsker å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner, ifølge TV 2.

Dermed foreslår regjeringen et forsvarsbudsjettet på rundt 112 milliarder kroner, i tillegg til støtten til Ukraina på 70 milliarder kroner.

Målet med å øke pengebruken er å få flere ansatte, vernepliktige og reservister, samt å investere i nytt materiell.

For eksempel skal de bruke flere milliarder på 24 nye artilleriskyts av typen K9.

Disse skal brukes til å bygge opp en artilleribataljon i den planlagte Finnmarksbrigaden.

I tillegg vil regjeringen bruke 106 millioner kroner til ulike nordområdetiltak til neste år.

Denne satsingen har som mål å bidra til økt sikkerhet og beredskap i nord, i tillegg til å tiltrekke seg flere folk.

Men det finnes dem som er kritiske til forsvarsbudsjettet slik det står nå.

– Føler de ikke blir satset på

Dagen før forslaget til statsbudsjett skulle legges frem, publiserte Norges offiser- og spesialistforbund (NOF) en pressemelding.

Her er NOF tydelige på at de krever mer penger til drift. Dette for å sikre øving, seiling og flyging.

NOF tror nemlig at for lite øving vil gå ut over beredskap og kompetanse.

I tillegg frykter de at for lite øving kan gå ut over motivasjonen, og dermed føre til at folk finner seg andre jobber.

Allerede i 2023 viste det seg at over 700 ansatte i Forsvaret sluttet før de nådde pensjonsalder.

Fungerende forbundsleder i NOF, Staale I. Reiten, synes regjeringens forslag svarer på noen av ønskene deres.

– Men alt kommer litt an på hvordan Forsvaret nå vil prioritere, sier han.

– Regjeringen legger opp til at det skal satses mer på drift, men vi er fortsatt bekymret for om det er tilstrekkelig.

På Rena øver Markus sammen med Telemarksbataljonen.

– Dette er en veldig givende jobb. Jeg ser absolutt for meg en fremtid i Forsvaret på lang sikt, sier han.

Men også den unge soldaten har registrert signaler om at folk er litt misfornøyde med hvordan Forsvaret prioriterer.

– Mange snakker om at de ikke får gjort det de ønsker på grunn av stramme budsjetter. Det er trist. Det snakkes jo om at vi skal satse på forsvar, men så skjer det ikke, sier han.

Personlig mener Markus og hans kolleger i Telemarksbataljonen at de får trent mye.

– Men vi skulle gjerne ha trent mer, sier han.

– Samtidig har denne jobben nok aldri vært viktigere. Norge bidrar blant annet til trening av ukrainere og vi bistår med utstyr. Det er både viktig og givende å være en del av. Så jeg og flere andre tenker at vi må bite tennene å se hva som skjer.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, er derimot veldig godt fornøyd med forslaget til statsbudsjett.

Ikke bekymret

– Det er et veldig godt budsjett. Det følger opptrappinger i langtidsplanen. Og så ser det ut som at vi kan forskuttere noe av personelloppbygginga, sier Kristoffersen til NRK.

– I tillegg blir det lagt vekt på vedlikehold og beredskap.

Kristoffersen forteller at de nå er i gang med et stort arbeid med å effektivisere forsvaret.

– Blant annet skal vi investere i nye datasystem og mer bruk av kunstig intelligens. Når det arbeidet er ferdig vil det føre til at vi kan bruke personellet på en annen måte enn i dag, sier Kristoffersen.

At det foreslås å bruke 70 milliarder kroner på støtte til Ukraina, er han svært fornøyd med.

– Nå kan vi planlegge sammen med Ukraina for å få mest mulig effektiv støtte. Det er bra for Ukraina og bra for alle folkene våre som bidrar i støtten til Ukraina, sier Kristoffersen.

Hver tiende ansatte i Forsvaret er involvert i dette arbeidet, forteller forsvarssjefen.

– Vi støtter Ukraina gjennom donasjoner. Og da er det jo mye logistikk med å få utstyret frem. I tillegg er det trening av ukrainske soldater, både i Storbritannia, Norge, og spesielt i Polen.

I motsetning til Norges offiser- og spesialistforbund, er ikke Kristoffersen bekymret for øvingsmengden og personellflukt i Forsvaret.

– I inngangen av 2025 prioriterte jeg å investere mer i materiell – og ammunisjonsberedskap, men vi økte aktivitetsnivået etter hvert. Nå ser vi at vi flyr mer, vi skyter mer, ammunisjonsforbruket går opp. Så aktiviteten er høy, sier han.

– Er dette budsjettet egnet til å stoppe det som kalles personellflukt fra Forsvaret?

– Jeg har lyst til å justere det inntrykket. Det var under 4 prosent av de ansatte som slutta i 2024 og vil ligger an til samme tall i år. Det er veldig lave tall. Jeg skulle gjerne ha beholdt absolutt alle, men det tror jeg er litt urealistisk.

Han understreker at Forsvaret har rekruttert flere enn dem som sluttet.

– Så det ser mye bedre nå i inngangen til 2026 enn det jeg fryktet for noen år siden.