Gravide er mer bekymra enn før

Da Rebekka Danielsen (26) ble gravid for tredje gang, var hun ikke bare glad. Hun var også veldig redd.

Bare 6–7 uker på veg, dro hun til den første private ultralyden sammen med mannen sin.

Håpet var å få se hjerteslag.

Men jordmor kunne ikke finne tegn til liv, og uroa i dem vokste.

Samtidig visste de at de var tidlig ute, og takket derfor ja til et tilbud om å komme tilbake sju dager senere.

– Jeg har opplevd to spontanaborter tidligere, i underkant av et år før den her graviditeten.

– Jeg har opplevd to spontanaborter tidligere, i underkant av et år før den her graviditeten.

Rebekka er langt fra alene om å være gravid og bekymra.

Det viser en ny studie fra NTNU.

Det har nemlig blitt «det nye normale» for førstegangsfødende. I alle fall sammenlignet med for 20 år siden.

Det fant forskere ut etter å ha lest anonyme svar fra 1402 gravide kvinner i Norge. Studien forteller at hele 99 prosent av alle gravide kvinner bekymrer seg for alt som kan gå galt.

En ond sirkel

Sju dager er kort tid for noen. Men ikke for Rebekka, som ventet på en ny ultralyd. Uka føltes uutholdelig lang.

For å dempe egen uro begynte hun å lete etter svar. På internett, og sosiale medier. Om spontanaborter, om fertilitetsproblemer, om ufrivillig barnløshet.

Raskt følte hun seg kastet inn i en spiral av videoer og kommentarer. Særlig på TikTok.

Raskt følte hun seg kastet inn i en spiral av videoer og kommentarer. Særlig på TikTok.

Rebekkas engstelse harmonerer med funnene i NTNU-studien.

Særlig førstegangsfødende opplever mye bekymring, viser studien. Og de som er mest bekymra, søker også mer etter informasjon.

Fastlege og forsker Bente Prytz Mjølstad skjønner det godt.

– Hvis du først blir redd, så blir det en ond sirkel hvor du prøver å finne informasjon for å roe deg ned.

Bente Prytz Mjølstad er en av dem som har jobba med studien om gravide som bekymrer seg.

Foto: Karl Jørgen Marthinsen / NTNU

Bente Prytz Mjølstad er en av dem som har jobba med studien om gravide som bekymrer seg.

Foto: Karl Jørgen Marthinsen / NTNU

Hun vet at veien fra redsel til søk på nettet er kort. Særlig hvis tida til neste svangerskapskontroll er lang.

Men å sortere informasjon, når du er redd, er vanskelig.

Da snubler man fort over de mest alvorlige tilfellene. Egne symptomer tolkes på verst tenkelige vis.

– Da kan de komme til oss på svangerskapskontroll med bekymringer som har fått vokse seg litt store, forklarer fastlegen.

Men det er mulig å bli mindre bekymra. Og mer trygg. Hvis du møtes på riktig måte, forsikrer hun.

• Psykologspesialist: – Ta det med en klype salt, og vær kildekritisk!

Helst helsepersonell

«Hva gjør vi hvis det nå ikke går? Kanskje må vi utredes?»

Tankene spant rundt i Rebekkas hode. Å gå og vente på en ny ultralyd føltes uutholdelig. Uroa økte i takt med scrollinga gjennom TikTok-videoene.

Vendepunktet kom da hun sa det til mannen sin, Severin Tveide Eikås.

– Det er snakk om en uke. Du er nødt til å klare det. Du er nødt til å skjerme deg.

Beskjeden fra ektemannen var omsorgsfull, men krystallklar.

Da tok Rebekka et valg og sletta appen fra mobilen.

Rebekka Danielsen arbeider som sykepleier i Kristiansand.

Rebekka Danielsen arbeider som sykepleier i Kristiansand.

De fleste gravide ønsker å bruke kvalitetssikra informasjon. Helst fra helsepersonell. Bare 2 prosent i studien søkte informasjon hos influensere.

Forestillingen om at gravide foretrekker sosiale medier, nett, bloggere eller influensere for å finne svar på det de bekymrer seg for, er ganske enkelt feil.

Dette vil fastlege og forsker Bente Prytz Mjølstad at helsepersonell skal huske.

– Vi er ganske viktige personer til å fange opp bekymringer.

Men behovet for informasjon er stort. Og NTNU-studien har en tydelig konklusjon:

Svangerskapsomsorgen bør tilpasses bedre, særlig for de mest sårbare.

• Bård Hoksrud (Frp): – Vi ønsker at folk skal føde mer og da må den tryggheten være der.

Oppskrift på trygghet

Studien fra NTNU gir konkrete råd til hvordan helsepersonell best kan gjøre gravide trygge. Fastlege og forsker Mjølstad summerer opp det hele.

Her er hennes huskeliste:

Persontilpassa tilnærming

– Det handler jo om akkurat det individet som sitter foran deg den dagen.

Selv om gravide har mange av de samme bekymringene, er de ikke nødvendigvis like mye bekymra for akkurat det samme. Alle har sine spørsmål.

Tall fra studien viser at 95 prosent av alle gravide bekymrer seg for spontanabort.

Personsentrert kommunikasjon

– Spør aktivt. Om de har bekymringer, og hvilke bekymringer de har. Som de har behov for å snakke om.

Hvordan har du det? Hva er du opptatt av? Hva er viktig for deg akkurat nå?

85 prosent av gravide bekymrer seg for fødsel. Og like mange for amming.

Ekstra oppmerksomhet

– Vær ekstra oppmerksom på førstegangsfødende. Og de med svak eller utrygg økonomi.

74 prosent av gravide bekymrer seg for økonomi, forteller studien fra NTNU.

Det er skambelagt og vanskelig å snakke om bekymring for økonomi, ifølge Mjølstad.

– Men i det øyeblikket man kan sette ord på det, så tror jeg de fleste fastleger, jordmødre og de som jobber i helsetjenesten, er i stand til å snakke om det.

De kan fortelle om hjelpeordninger som finnes, og hvilke hjelpeinstanser som kan ta det videre.

• Jordmor: – Mange gravide opplever liten forståelse, særlig fra arbeidsgiver.

Det som gir ro

Uka med venting på ultralyd, slepte seg av gårde for Rebekka. Men da den var over, fikk hun og Severin se det de hadde lengta sånn etter.

En bitte liten krabat. Med et hjerte som slo.

Bekymringene har kommet og gått for Rebekka, gjennom hele svangerskapet.

Bekymringene har kommet og gått for Rebekka, gjennom hele svangerskapet.

Tryggheten hun har fått føle i møte med fastlege og jordmor har dempet uroa.

Som da de kom til den første ultralyden, og jordmor på det tidspunktet ikke fant hjertelyd. Rebekka følte at de hadde bestilt timen helt hysterisk tidlig.

Men jordmor møtte dem med stor ro og full forståelse.

Rebekka glemmer aldri hva hun sa:

NTNU-studien viser hvor viktig det er at gravide får snakke om det de er redde for, konstaterer Bente Prytz Mjølstad.

Foto: privat

NTNU-studien viser hvor viktig det er at gravide får snakke om det de er redde for, konstaterer Bente Prytz Mjølstad.

Foto: privat

– Poenget med å få fram bekymringen, er jo at hvis du kan snakke om det, så tror jeg jo veldig mye av det kan roes ned.

Bente Prytz Mjølstad har lang erfaring som fastlege og forsker, og er ikke i tvil:

– Delt bekymring er halv bekymring. Det tror jeg på!

Og Rebekka Danielsen har fått kjenne at det er helt sant.

– Å bli møtt av helsepersonell som ser deg, og som ser hva du står i, har vært kjempeviktig.

– Å bli møtt av helsepersonell som ser deg, og som ser hva du står i, har vært kjempeviktig.

• Gravide sykemeldes for mye, sa NAVs sjeflege. Da startet bråket.