1 month ago
27
Nok er nok.
Det tenkte Yuval Green allerede dagen før terrorangrepet 7. oktober i fjor.
Den 26 år gamle israeleren hadde planer om å forlate militæret hvor han tjenestegjorde som reservist på tredje året.
Så angrep Hamas Israel. Om lag 1200 mennesker ble drept og 3300 ble skadet. Ytterligere 250 personer ble tatt som gisler.
Green ble innkalt til militærtjeneste, og planene hans endret seg.
– Der og da føltes det bare som om jeg ikke kunne forlate militæret, sier Green til TV 2.
Stjal fra palestinerne
Etter at krigen startet, tjenestegjorde Green 130 dager i militæret, 50 av dem i Gaza.
– Det som skjedde 7. oktober har skapt mye sinne blant oss. Det var en følelse av hevnlyst, og vi brydde oss ikke nok om livene til uskyldige, sier Green til TV 2.
Han forteller hva han ble vitne til i krigen, blant annet brenning av hus og tyveri av private gjenstander.
– Vi brukte husene til militære formål. Noen ganger gjorde soldatene idiotiske ting som for eksempel å skrible graffiti på veggene, eller de tok private ting som var etterlatt i husene, sier Green.
Han forteller om store ødeleggelser i Gaza.
– Alle bygningene og veiene er ødelagt eller i det minste skadet. Alt er ødelagt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan folk skal kunne bo der igjen, sier Green til TV 2.
Vendepunktet
En dag får Green beskjed om at han skal brenne ned et hus.
– Jeg gikk til kommandøren og spurte ham: «Hvorfor skal vi brenne det? Hva er motivet?». Begrunnelsen jeg fikk var langt fra tilfredsstillende. Jeg sa jeg ikke var villig til å gjøre det uten god grunn, forteller Green og fortsetter:
– De gjorde det likevel. Jeg kunne ikke stoppe dem. Jeg antar at opp mot ti familier mistet huset sitt den dagen.
For Green ble det vendepunktet.
Han bestemte seg for at han ikke vil tjenestegjøre lenger.
– Jeg tror det var en av de vanskeligste dagene i mitt liv. På dette tidspunktet ble det klart at jeg ikke kunne bli værende i militæret, sier Green til TV 2.
– Strider mot IDFs verdier
I en epost svarer Den israelske hæren (IDF) på TV 2s spørsmål angående Greens uttalelser.
– I saker der det oppstår mistanke om straffbare forhold, åpner kriminalavdelingen etterforskning, skriver talsperson Richard Hecht til TV 2.
Hecht skriver at anklagene strider mot IDFs verdier og at IDF jobber for å avdekke uakseptabel oppførsel.
– Etter konklusjonen blir funnene overført til generaladvokaten for gjennomgang. Det bør presiseres at det i noen av de undersøkte sakene har blitt konkludert med upassende uttrykk eller oppførsel, og dette har blitt håndtert deretter.
Signerte opprop
Yuval Green ga seg ikke da han kom hjem til Jerusalem.
Sammen med 41 andre reservister signerte han et opprop om at de ikke lenger ønsket å delta i krigen.
Michael Ofer-Ziv er en av dem som signerte oppropet sammen med Green.
Han nekter å dra tilbake til Gaza etter å ha tjenestegjort i tre måneder som operasjonsoffiser.
Til TV 2 begrunner han avgjørelsen slik:
– Alle var så sinte etter 7. oktober. Etter kort tid begynte jeg å høre mye snakk om hevn og ønske om å skade palestinere i stedet for å redde gislene. Jeg var redd for å få ordre om å bombe eller skyte basert på slike følelser. Det gjorde meg bekymret.
Dagen da tre israelske gisler ble drept av IDF ved en feil, ble avgjørende for Ofer-Ziv.
– Vi var ikke forsiktige. Den rådende innstillingen så noen ganger ut til å være «skyt først, spør etterpå». Det skremte meg, fordi jeg tenkte at praksisen kunne skade sivile palestinere og risikere gislenes liv, forteller han.
Etter å ha kommet hjem i desember i fjor, bestemmer han seg for å ikke dra tilbake.
– Jeg ønsker rett og slett ikke ta livet av uskyldige mennesker, slår han fast.
Blir sett på som forrædere
Michael Ofer-Ziv og Yuval Green betaler en høy pris for å være åpne om sine opplevelser i Gaza.
– Folk som snakker imot IDF, blir sett på som forrædere, selv om jeg ikke mener at jeg er en forræder, sier Green.
Ofer-Ziv kjenner seg igjen i det Green sier.
– Det er ikke lett å være palestiner i Israel i disse dager, men det er heller ikke lett å være israelsk soldat som nekter å krige. Noen takker, noen sender melding om at jeg er en morder. Heldigvis har jeg en familie som støtter meg, avslutter han.
English (US)