Fengselsbetjent om selvmordssensorer: «Reinspikka løgn eller dødelig uvitenhet»

– Ansatte der ute opplever ikke å ha bli informert om svakhetene til systemet.

Det sier Erling Rafoss, tillitsvalgtEn person som er valgt av de ansatte på en arbeidsplass til å jobbe for deres interesser. for Kriminalomsorgens Yrkesforening Sørvest, om selvmordssensorene i norske fengsler.

Søndag skrev VG om Toralf Løite (42) som tok sitt eget liv i Froland fengsel.

Dødsfallet skjedde på en celle som hadde fått installert en sensor som skal forebygge selvmord og overdoser. Sensorens alarm gikk aldri av.

Bla deg gjennom oversikten under for å lese mer om Toralf og sensorene:

Etter VGs artikkel har Rafoss fått meldinger fra flere medlemmer i fagforeningen hans.

– Noen av dem trodde at systemet skulle varsle om alle typer selvmord, helt til de leste i VG at det ikke er tilfelle.

<-Erling Rafoss, tillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforening

«Reinspikka løgn eller dødelig uvitenhet fra ledelsen»

Rafoss har vist VG meldinger han fikk fra en fengselsbetjent som hadde lest artikkelen om Toralf Løite søndag.

«Det vi har fått beskjed om er at dette er et kjempetiltak når det kommer til å unngå selvmord på cella», skriver betjenten til Rafoss.

I neste melding skriver betjenten:

«Jeg fikk beskjed fra IKT etter sist oppdatering av systemet at det er reinspikka løgn eller dødelig uvitenhet fra ledelsen (...) det fungerer ikke slik vi trenger at det fungerer».

Hva er en selvmordssensor?

En selvmordssensor er en pust- og bevegelsessensor som måler om et menneske beveger seg og/eller puster. Når sensoren brukes i fengsel, måler den aktiviteten på en celle. Dersom en innsatt puster færre enn åtte ganger i minuttet, skal sensoren varsle. Formålet er at de ansatte skal bli varslet og kunne gripe inn ved selvmordsforsøk og overdoser.

Assisterende direktør i Kriminalomsorgen Jan-Erik Sandlie har sagt til VG at de «har vært tydelige om systemets begrensinger» til sine ansatte. Rafoss mener det er langt fra tilfellet.

– Mine medlemmer som jobber med dette systemet er ikke av samme oppfatning og det har jeg fått flere meldinger om nå.

– Hva mener de om systemet?

– At det ikke passer vårt behov.

Tor Erik Larsen Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Ser jo ut som et helvete

Han får støtte fra Tor Erik Larsen, som leder Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Larsen sier at Kriminalomsorgen hadde hørt suksesshistorier fra politiets arrest hvor systemet har reddet liv. Han var derfor positivt innstilt da fengslene skulle kjøpe dem.

– Men vi mangler jo suksesshistorier i egen virksomhet. Det eneste vi har, er utfordringer med feilalarmer, og irritasjon hos de ansatte og innsatte.

Så langt har ikke systemet bidratt til å varsle om selvmord eller overdoser i norske fengsler. Larsen tror forklaringen er det han omtaler som en svakhet i systemet. Dør du i bevegelse, vil det ikke gå alarm.

– De aller fleste selvmordene kommer med bevegelse. Når vi kommer inn på en celle etter noe slikt har skjedd, ser det ikke ut som at noen har pakket sammen sakene sine pent og pyntelig. Det ser jo ut som et helvete.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund representerer 1700 fengselsansatte. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Gir meg ingenting

Da systemet ble innført tenkte forbundslederens at det skulle fange opp nettopp slike selvmord, slik at betjenter kunne redde liv.

– At vi har kjøpt et system som kun varsler når noen ligger helt stille og puster under åtte pust i minuttet… Nei, det gir meg ingenting. Det gir meg ingen trygghet i hverdagen.

Larsen spør seg om systemet kan bli bra på sikt – før han svarer på eget spørsmål:

– Det kan det helt sikkert, men per i dag funker det ikke. Det bør nesten repeteres daglig at det systemet her, det driver vi og tester og prøver å finne løsninger på.

Det er seks år siden de første sensorene ble bestilt av Agder fengsel.

– Hadde jeg visst det jeg hører nå, så hadde jeg sagt at vi ikke trenger dette systemet.

Selv om systemet hadde kunnet fange opp alle typer dødsfall, understreker Larsen at slike systemer aldri må erstatte bemanningen i norske fengsler.

– Da jeg startet å jobbe i Kriminalomsorgen for 25 år siden, var slagordet at den beste medisinen for et menneske, er et annet menneske. Skal tekniske løsninger erstatte det, da kan vi bare kjøpe containere og dytte innsatte inn der.

Direktoratet: – Tar det til etterretning

Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som har det overordnede ansvaret for selvmordssensorene i norske fengsler. VG har stilt dem en rekke spørsmål om uttalelsene fra de tillitsvalgte.

Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie skriver i en e-post at sensorene er et supplement til menneskelig oppfølging, og ikke skal erstatte noen av rutinene som eksisterer fra før.

– Hva tenker dere om kommentarene fra de tillitsvalgte?

– Vi tar det til etterretning, og vil ta den videre dialogen direkte med de tillitsvalgte, skriver Sandlie.

– En ansatt skriver at det enten er «reinspikka løgn eller dødelig uvitenhet fra ledelsen». Hva tenker dere om det?

– Vi tar uttalelsene til etterretning, og tenker det er naturlig å ta den videre dialogen direkte
med fagforeningen.

– Medlemmene gir ifølge sine tillitsvalgte uttrykk for at systemet ikke passer deres behov. Hvordan ser dere på det?

– Det vil vi ta opp i våre direkte samtaler med KY.

– Hvordan kan det ha seg at dere sier at dere har informert godt om begrensningene til systemet, men ansatte må lære i VG hva det ikke kan oppdage?

– Om ansatte som skal ha denne informasjonen ikke opplever å besitte tilstrekkelig kunnskap
om systemets kapabiliteter og begrensninger, så er det naturligvis noe vi må se nærmere på. Det vil vi derfor nå ettergå internt.

VG har tilbudt produsenten av sensorene, Elotec AS, å kommentere denne saken. De har ikke gjort det.