Farlige bakterier inntar Norge: – Svært bekymringsfullt

Folkehelseinstituttets overlege liker ikke det hun ser. Økningen av en ganske ukjent bakterie bekymrer henne spesielt.

Miriam Sare er en av overlegene ved Folkehelseinstituttet som står bak årsrapporten om antibiotikaresistens i Norge, som ble publisert onsdag. Foto: Dan P. Neegaard

Antibiotikaresistente bakterier er «immune» mot antibiotika. Dette er kanskje den vanligste medisinen å benytte mot bakterielle infeksjoner. Om du blir smittet, kan det i verste fall være umulig å behandle sykdommen. Sykdomsforløpet kan bli langvarig. Og dødsrisikoen øker.

Folkehelseinstituttet (FHI) kaller det antimikrobiell resistens. Det er en global helsetrussel, skriver de i sin årsrapport om antibiotikaresistens. Mange steder i verden øker denne trusselen nå. I Europa dør 35.000 personer på grunn av dette hvert år.

Det kan også få alvorlige konsekvenser for nordmenns helse. FHI har overvåket forekomsten i Norge.

Tallene viser at flere personer i Norge er og blir smittet med antibiotikaresistente bakterier enn før.

Og økningen av én type bakterie bekymrer spesielt.

Denne bakterien er FHI bekymret for

Smitten av såkalte karbapenemase-produserende bakterier (forkortes CPO) har økt markant.

Fra 2022 til 2023 var det 39 prosent flere personer som ble smittet med en slik bakterie.

– Økningen er svært bekymringsfull fordi bakteriene kan gi alvorlige infeksjoner. Og vi har svært begrensede, og noen ganger ingen, effektive antibiotika som fungerer, sier Miriam Sare.

Hun er overlege ved avdeling for smittevern og beredskap hos FHI og en av forfatterne bak den ferske årsrapporten.

Det var også en økning i smitte av andre antibiotikaresistente bakterier i fjor.

Tallene sammenlignes med året 2022:

• MRSA: 2545 personer. En økning på 25 prosent fra 2022.
• Resistente enterokokker: 151 personer. En økning på 41 prosent.
• Gjærsoppen Candida auris: 6 personer. I 2022 ble 3 personer smittet.
• Clostridioides difficile infeksjon (CDI): 3099 personer. Antallet smittede har i motsetning til de øvrige holdt seg stabilt de siste tre årene.

Pandemi og krig i Europa er blant årsakene til bakterie-boomen, ifølge Sare.

Migrasjon og utenlandsreiser står bak

Etter pandemien dro flere på utenlandsreiser. Samtidig økte migrasjonen til Norge fra land med høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier.

– Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus har også bidratt, sier Sare.

Overlegen sier at det er vesentlig mer antibiotikaresistens sørover og østover i Europa sammenlignet med Norge. Der har resistensen utviklet seg raskt.

– Selv om vi har en del tiltak mot antibiotikaresistens i Norge er det ingen grunn til å tro at vi på sikt ikke vil se økt antibiotikaresistens som andre steder i Europa, sier hun.

Antibiotikaresistensen utvikler seg raskere enn vi klarer å utvikle nye antibiotika-medisiner.

Så hva må til for å få opp farten?

Sare ber om dette:

• Mer midler til forskning.
• Fortsette med god antibiotikastyring.
• Godt smittevern ved sykehus og andre helseinstitusjoner.

Og hva kan hver enkelt gjøre?

• Ta antibiotika slik den er forskrevet. Ikke lån av andre eller kjøp reseptfritt i utlandet.
• Ta anbefalte vaksiner for å redusere antall infeksjoner. Alle over 65 bør ta influensavaksine.
• Ikke få utført helsebehandling utenfor Norge om man kan få det hjemme. Dette gjelder også tannbehandling.