Får hjelp fra hele verden til å realisere norsk spilldrøm

1 month ago 17

Spillbransjen er en spinnvill milliardindustri. Stein Løtveit fra Drammen jobber med å kode seg inn i eliten.

– Jeg lovte kona at jeg skulle bli ferdig i løpet av ett år. Nå har det gått ni, sier Løtveit, mens han kobler seg på maskinen.

«Sacre Bleu» er hans spill, men han er ikke alene. Han snakker daglig med utviklere som jobber for ham, i Frankrike, Canada, Spania og Thailand.

Ba om mer slåssing

Da han ba om tilbakemeldinger på det de hadde laget, var svaret klart: Mer slåssing, og så må det gå raskere.

Og nå går det raskt mot lansering. Og at spillet skal ha tempo i seg, er viktig før Løtveit.

– Jeg liker tanken på at du lett skal kunne sette fra deg et spill. Ett brett, ferdig på fem minutter, og så gjøre lekser, spise middag og eller dra på trening. Jeg vil ikke låse spilleren for flere timer av gangen. Det skal være lett å plukke opp, og lett å legge fra seg, sier han.

Ideen kom i 2009 da han tegnet noen musketerer, og han tenkte at det kunne vært kult å videreutviklet det til et spill. Han lastet ned en spillmotor i 2015, og «så bare skjedde det».

Men han la det litt bort, akkurat som han mener spillerne kan gjøre. Det er først det siste året han har jobbet fulltid med dette.

– Etter ideen kom har vi bodd på to kontinenter og fått to barn. Jeg har jobbet med 10–12 filmer, men nå er dette førsteprioritet, sier Løtveit.

Vokser hvert år

På tampen av fjoråret ble Spillrapporten 2023 lagt fram, og ifølge Norsk filminstitutt viste den flere positive trender:

Omsetningen av norske spill i 2022 var på 652 millioner, en økning på 47 prosent på ett år og en økning på 115 prosent på fem år.
Antall fast ansatte i bransjen er mer enn tredoblet de siste fem årene, og økningen her er på hele 70 prosent det siste året.
Kvinneandelen blant ansatte i norsk spillbransje nærmer seg en tredjedel, med 29,2 prosent i 2022, opp fra 22 prosent året før.

– Regjeringen og bransjen har satset betydelig på norske dataspill og vekst i norsk spillbransje de siste årene, og nå begynner resultatene å vise seg, sa kulturminister Lubna Jaffery (Ap) da rapporten ble publisert.

Omsetningen på verdensbasis var på 406,2 milliarder dollar i fjor, og en analyse fra Statista viser at de forventer en økning også i åra som kommer, med en antatt omsetning på 666 milliarder om fem år.

Siste innspurt

På en av toppene i Drammen, på Konnerud, sitter Stein Løtveit i hagen. Koppen i hånda varmer akkurat som sommersola. Han jobber hjemme, og tar seg turer ut flere ganger i løpet av dagen.

– Som småbarnspappa blir man også tvunget til å koble av. Ungene må jo i barnehagen. Og så går jeg inn igjen, og går gjennom det de har jobbet med, de jeg har i utlandet.

– Hva konkret gjenstår nå?

– Vi jobber litt med sistebossen. Og så går vi over alle lysene i spillet og sørger for at det funker enda bedre på Nintendo Switch. Vi dobbeltsjekker at spillet leverer på både historienivå og med tanke på spillmekanikk.

– Det må gi en riktig sluttfølelse.

Spent ekspert

Rune Fjeld Olsen er spillekspert i NRK. Han forteller om en vital og aktiv norsk spillindustri, som blir flinkere for hvert år.

– Men sammenliknet med de andre nordiske landene, er den norske spillindustrien ganske liten, så vi venter litt på det store gjennombruddet, sier han.

– Hvorfor har vi ikke tatt det samme steget som dem?

– Det er både litt tilfeldig, ved at vi ikke har fått de kjempesuksessene, men så er vi et lite land. Det har også blitt satset litt lite. Nå deles det ut penger fra filmfondet, men norske myndigheter kunne satset mer.

Han forteller at det er mange som jobber mye for seg selv.

– Det er veldig «lett» å sette seg ned og lage et spill, som soloutvikler, for det er gode verktøy der ute. Du kan lage et kjempebra spill, det ser vi flere eksempler på internasjonalt. Men å få det til å bli en suksess, er noe annet.

Han nevner «norske» selskapet Funcom, som nå er 100 prosent eid av et kinesisk selskap – men de jobber fra Norge og lager gode spill, ifølge Olsen.

– Å lage et spill selv fra A til Å er fryktelig vanskelig. Du må jobbe i årevis for du skal skru sammen noe som er spillbart, gøy, spennende og interessant. Det er fullt mulig, og mye lettere enn det noen gang har vært, men det er fortsatt en utrolig komplisert og ensom prosess. Du må være en kunstnersjel, og ha et brennende ønske om å skape noe.

Populær sjanger

Han venter nå på den såkalte ketsjupeffekten, og tror det brått kan smelle i norsk spillindustri.

Rune Fjeld Olsen har sett litt på det Stein Løtveit har jobbet med, og har trua.

– Det er en sjanger som er populær og har mange gode spill, men det ser ut som dette kan skille seg ut litt. Det hadde vært veldig gøy om det kan hevde seg. Hvis det er bra, er det et sultent publikum der ute.

Stein Løtveit har kjent på kroppen hvor mye det koster.

– Det er ikke sånn at du lager et spill på første forsøk. Det må gjøres om og om igjen, og til slutt får du kanskje til et produkt som er bra nok og som folk liker.