Dette er lekkasjene fra statsbudsjettet

Neste års statsbudsjett legges fram mandag klokken 10.00. Men i realiteten er store deler av budsjettet kjent allerede. Årsaken er at regjeringen i flere uker har skrytt av nye satsinger.

Et grovt regnestykke viser at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i høst har lekket budsjettnyheter for over 30 milliarder kroner.

Foreløpig er det høyst uklart om, og i tilfelle hvor, det kommer besparelser i budsjettet.

Men ettersom det er dette budsjettet de to partiene om ett år skal gå til valg på, tyder alt på at regjeringen vil styre unna upopulære kutt.

Trygghet og økonomi

For Vedum og Støre er det to ord som setter tonen for 2025-budsjettet: trygghet og økonomi.

I kroner og øre er satsingene på politi, forsvar og sykehus de aller tyngste i neste års budsjett.

• 2,8 milliarder kroner mer settes av til å bekjempe kriminalitet. Politiet styrkes med 2,4 milliarder, mens 405 millioner går til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.
• Forsvarsbudsjettet styrkes med 15 milliarder kroner i år og neste år. I tillegg økes rammen for Ukraina-støtten til totalt 135 milliarder kroner fram til 2030.
• Også en satsing på sykehusene inngår i regjeringens «trygghetspakke»: Helseministeren har varslet 5,5 milliarder mer til sykehusene i neste års budsjett.

Regjeringen anslår at inflasjonen vil spise opp 3 prosent av bevilgningene neste år. Og mens milliardene flyr er det én faktor smilende statsråder sjelden opplyser om, nemlig hvor mange av kronene som i realiteten er en ren tilpasning til en forventet prisvekst på 3 prosent neste år. Svaret på det kommer mandag.

Grep for bedre råd

Regjeringen gjør også flere grep i håp om å sikre at folk virkelig får mer å rutte med til neste år.

Vedum har lovet kutt i inntektsskatten for folk med vanlige og middels inntekter. Detaljene i opplegget er ikke kjent, utover at personfradraget settes opp fra 88.250 kroner til 108.550 kroner, ifølge E24. Samtidig skal det være mulig å tjene inntil 100.000 kroner uten å betale skatt neste år.

Og fra 2026 vil folk i distriktene kunne få slettet studielånet sitt med 25.000 kroner i året.

Også et milliardkutt i momsen på vann og avløp vil gagne økonomien til folk flest. Og folk trenger heller ikke å være altfor redd for at strømmen skal bli altfor dyr igjen til vinteren: Strømstøtten videreføres i 2025.

Men det er fremfor alt tre faktorer som regjeringen ikke rår over, som vil avgjøre om folk virkelig vil få bedre råd neste år, slik regjeringen antar.

En prisvekst på 3 prosent, godt over Norges Banks mål, vil tære på lommeboka. Et annet spørsmål er om det virkelig kommer tre til fire rentekutt i 2025, slik ekspertene antar. Den siste store x-faktoren er lønnsoppgjøret til våren.

Neppe renteeffekt

Ettersom milliardene renner ut av statskassen, er det all grunn til å tro at Vedum neste år må gjøre et enda større innhugg i oljefondet for å betale for tiltakene.

Men vil økt pengebruk gi økt press på renten? Ikke nødvendigvis, mener forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Effekten på renten avhenger av hvordan pengene brukes, sier han til NRK.

– Brukes pengene til økte offentlige investeringer og sysselsetting, vil det legge et lite press på renten oppover. Men hvis man velger å gi pengene i form av økt bistand eller skattelette, vil ikke presset på renten være særlig stort, sier han.

– Hvis du gir 30 milliarder kroner i skattelettene til nordmenn over tre år, vil ikke det føre til økt rente?

– Hvis husholdningene får skattelette, bruker de ikke alt, men sparer en del. I tillegg lages ikke alt de konsumerer, her hjemme i Norge, en god del importeres. Denne sparelekkasjen og importlekkasjen, gjør at presset på rentene her hjemme ikke blir særlig stort.

Øker pengebruken

Politikerne har lagd en regel om at det ikke kan brukes mer enn 3 prosent av oljefondet i de årlige budsjettene. Men oljefondet er blitt så stort, og det vokser så raskt, at pengebruken ikke vil komme i nærheten av grensen.

Økonomer antar at pengebruken vil ligge godt under 3-prosenten, og også under årets nivå på 2,7 prosent.

– Det er jeg veldig sikker på at blir lavere. Jeg har et anslag på 2,4, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Harald Magnus Andreassen.

– Og fondet har steget mye. Likevel vil det være rom for en betydelig økning av pengebruken i budsjettene, men da langt under handlingsregelens rammer.

Hvis Andreassen får rett, vil det bli brukt omkring 30 milliarder flere oljekroner neste år enn i år.

SV-krav

Regjeringen har ikke flertall på Stortinget og må derfor forhandle med SV for å få vedtatt statsbudsjettet.

SV har allerede varslet at billigere tannlege for unge under 30 og nye milliarder til gratis SFO for fjerdeklassinger vil stå høyt på partiets prioriteringsliste.

I tillegg vil SV også kreve grep for å få ned de norske klimagassutslippene, i håp om at Norge skal nå sine klimamål innen 2030.

Etter at budsjettforslaget fra regjeringen er lagt fram på mandag, vil SV stille en rekke spørsmål til Finansdepartementet om tallgrunnlag og beregninger.

Selve forhandlingene vil starte i månedsskiftet oktober-november, etter at SV først har lagt fram sitt eget budsjett med sine egne prioriteringer.

Budsjettet for 2025 skal vedtas i Stortinget før jul.