13 hours ago
4
Tirsdag forrige uke stormet Gyda Oddekalv inn i rikspolitikken med en ellevill opptreden på NRKs Dagsnytt 18.
– Jeg har sittet i så mange år og hørt på politikere, som aldri har hatt en jobb. Som bare går politikerskolen, som sitter og lyver, ropte Oddekalv
Søndag kveld viste TV 2s stortingsbarometer at Oddekalv nå leder det største partiet utenfor Stortinget, med en oppslutning på 1,2 prosent.
Det tilsvarer 35.000 stemmer, noe som kan vise seg svært lukrativt for den bittelille partiorganisasjonen til «Generasjonspartiet».
Alle registrerte parti får nemlig utbetalt 117 kroner i statsstøtte, for hver stemme de får.
Skulle Oddekalvs parti holde seg på 1,2 prosent av stemmene, vil Generasjonspartiet få utbetalt 4,1 millioner kroner i statsstøtte, hvert år de fire neste årene.
Penger som kan komme godt med.
– Jeg er her for å si det som er sant, og gi en stemme til de som ikke har en stemme i dag, sa Oddekalv i Iselins Guttormsens podcaststudio forrige uke.
– Fordi jeg har vært en av de selv når jeg har jobbet i helsevesenet. Jeg har aldri tjent mer enn 375.000 kroner, sa hun.
Oddekalv er nå partileder og styreleder i Generasjonspartiet. I sentralstyret har hun med seg en nestleder og ett styremedlem.
Hun topper selv partiets valglister i samtlige 19 valgkretser.
Vil ikke svare
På bakgrunn av Oddekalvs kritikk av yrkespolitikere som «bare går politikerskolen», har TV 2 spurt Oddekalv hva hun tenker om at hun nå selv kan bli en godt betalt partileder.
Hun ønsker ikke å svare på spørsmålet.
Hun vil heller ikke svare på hva Generasjonspartiet eventuelt skal bruke pengene til.
16,4 millioner til sammen
Fordi den statlige partistøtten beregnes etter antall stemmer i siste stortingsvalg, vil Generasjonspartiet være sikret til sammen 16,4 millioner kroner over de neste årene, hvis partiet får 35.000 stemmer.
Enten partiet velges inn på Stortinget eller ikke.
– 16 millioner over fire år er mange penger for et lite parti, sier TV 2s valganalytiker Terje Sørensen.
Han forteller at ordningen er relativt ny i Norge. Den ble innført i 2005.
– Mange vil sikkert huske tøysepartiet til Johan Golden og Atle Antosen, som stilte til valg i 2001. I dag ville et slikt parti fått millionstøtte etter valget, sier Sørensen.
Han understreker at han ikke har en grunn til å tro at Generasjonspartiet er et tøyseparti.
Millionene ruller
Den norske partistøtten gjelder alle registrerte partier, fra Arbeiderpartiet til Generasjonspartiet.
Millionene ruller, og i fjor passerte den samlede partistøtten 500 millioner første gang, viser en beregning TV 2 har foretatt.
Pengene deles ut på flere nivå. Partiets hovedorganisasjon får 117 kroner. Og hvis det finnes et ungdomsparti, utløser det ytterligere 5 kroner i statsstøtte per stemme.
I tillegg får fylkeslag og kommunelag støtte, basert på stemmetallet i kommunevalg.
De ulike partigrenene har egne organisasjonsnummer.
Ap får mest
Arbeiderpartiet er landets største parti og får derfor utbetalt mest støtte. Ap får i år utbetalt 96,6 millioner kroner i partistøtte.
I tillegg kommer støtten til partiets lag i fylker og kommuner, samt AUF.
Til sammen har 20 partier fått nasjonal partistøtte i 2025.
– Er dette en god ordning?
– Man kan nok diskutere den nøyaktige utformingen av ordningen, men generelt mener jeg at det er en fordel med offentlig finansiering av partier, sier valgforsker Johannes Bergh.
Han jobber på Institutt for samfunnsforskning.
– Da kan partiene drive med politikk og ikke og ikke pengeinnsamling. Det minker også muligheten for korrupsjon og uheldig innflytelse, sier Bergh.
Partifinansiering
Den statlige partistøtten er den største inntektskilden for norske partier.
I tillegg finansieres partiene av medlemskontingent, bidrag fra privatpersoner, selskaper og ulike organisasjoner.
I tillegg har de store partiene kapitalinntekter og inntekter fra egen forretningsvirksomhet.
Kilde: partifinansiering.no
English (US) ·