EU beskylder Norge for overfiske – truer med sanksjoner

EU-kommisjonen truer Norge med sanksjoner mot norsk fiskerinæring, om ikke Norge og de andre kyststatene utenfor EU aksepterer en felles avtale om makrell og torsk med betraktelig høyere kvoter til EU.

Det får leder av Fiskebåt, Audun Maråk, til å reagere.

– Noen burde minne på at Norge er en tillitsfull leverandør av energi til EU, der vi produserer for å sikre EUs behov for å unngå krise i industrien. Samtidig truer de oss med sanksjoner mot norsk fiskeri for å presse frem større kvoter.

For å unngå konflikt mellom EU og Norge var utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i Brussel fredag, for et møte med EUs fungerende fiskerikommisjonær og visepresident i EU-kommisjonen, Maros Sefcovic.

Målet er å bli enige om et forhandlingsspor før det gjøres alvor av å innføre sanksjoner mot Norge.

– Det var et nyttig og konstruktivt møte. Dette er kompliserte spørsmål og her må begge parter være villige til å komme hverandre i møte skal vi lykkes med å finne en enighet. Mitt oppdrag er å ivareta norske interesser på en best mulig måte, skriver Barth Eide i en e-post til NRK.

Om det ikke blir enighet, kan konsekvensene for Norge bli importforbud for torsk og makrell, og at norske fiskefartøy ikke får adgang til havner i EU.

Mener det er urettferdig praksis

– EU-fiskere har i årevis vært utsatt for urettferdig og uholdbar praksis fra land utenfor EU, særlig Norge, som gjentatte ganger har tilsidesatt europeiske fiskerirettigheter.

Det uttalte Daniel Voces, sjefen for EUs trålerflåte «Europêche» 26. september, etter et møte med EU-kommisjonen der Norge hadde en sentral plass i programmet.

Tidligere samme måned vedtok EU-kommisjonen å anbefale sterke sanksjoner mot land utenfor unionen, som de mener ikke forholder seg til et bærekraftig fiske.

Ifølge europeiske fiskeri-medier vil vedtaket gjøre det enklere for kommisjonen å gjennomføre konkrete tiltak mot disse landene, og presse dem til samarbeid.

I den europeiske fiskeindustrien ses dette på som et tegn på at EU trapper opp konflikten med Norge i forhandlinger om fiskekvoter, og at dette er en implisitt advarsel til Norge om hva som skjer om vi ikke aksepterer.

Irske fiskere rasende på Norge

Irske fiskere opplever at de mister tilgang på tradisjonell makrellfiske i britiske havområder, siden Norge og britene har avtalt gjensidig eksklusiv rett til makrellfisket.

Siden i sommer har irene rettet harde skyts mot Norge, som de mener fisker små makrell i norske havområder for å kunne vise til større fangster i fremtidige fiskeriforhandlinger.

Ciaran Doherty, leder av den største irske fiskeriorganisasjonen KFO, var ikke nådig i irske fiskerimedier i slutten av september.

– Det som skjer i norske og internasjonale farvann med intensivt fiske etter små fangster av lavkvalitets makrell, trosser logikken.

– Jeg forstår at irske fiskere er frustrert over EUs fiskeripolitikk, siden Brexit gjorde at de som fiskere kom dårligere ut, sier Maråk.

Irske fiskere mener store mengder av makrellen som blir fisket langs kysten av vestlandet produseres som mel og oljer, i stede for mat til mennesker.

– Den makrellen norske fiskere fisker går til menneskelig konsum, understreker Maråk.

Faktasjekk: I omsetningsstatistikken fra Sildelaget ble det levert 314.000 tonn makrell i Norge i 2023, til en verdi av 5,5 milliarder kroner. Av dette ble 35.000 tonn av makrellen produsert til olje og mel.

Forskere fra ICES mener overfiske av kyststater som Norge, Storbritannia og Færøyene har ført makrellbestanden rundt De britiske øyer og i Nordsjøen nærmere kollaps.

Makrell-enighet uten EU

• I juni inngikk Norge, Storbritannia og Færøyene en felles enighet om å fiske makrell i hverandres havområder, og størrelsen på de nasjonale kvotene de neste tre årene.
• Norge har fått aksept for en større andel av makrellfisket enn tidligere, etter at makrellen har forflyttet seg nordover i takt med oppvarmingen av havet.
• Samtidig har EU valgt å stå utenfor avtalen. Dette fordi Norge har krevd en større andel av makrellfisket enn tidligere, og ønsker å redusere EUs andel etter Brexit.
• Siden avtalen ikke inkluderer EU, har havforskerne definert forvaltningen av makrellbestanden som «ikke bærekraftig».

Audun Maråk mener EU burde tatt del i avtalen, i stedet for å stå utenfor.

– Det er ingen grunnlag for EU å innføre sanksjoner mot Norge siden avtalen mellom kyststatene reduserer det totale uttaket av makrell, mener Maråk.

• Les mer om hvordan flere fiskearter langs norskekysten forflyttet seg lenger nord, i takt med at havet er blitt varmere.

Konflikt om torsk, makrell og sjømat

I et brev til EU-kommisjonen forrige fredag skriver organisasjonen for pelagiske trålere i EU at de forventer en sterkere diplomatisk innsats mot Norge fremover.

«Vi oppfordrer også EU-kommisjonen og EU-rådet til å handle besluttsomt mot denne uansvarlige oppførselen ved å bruke markedsmaktene og andre instrumenter den har til rådighet,» uttaler de i brevet.

Audun Maråk mener konflikten er et resultat av uløste problemer som oppsto i etterkant av britenes utmeldelse av EU.

Da måtte Norge samtidig overføre deler av EUs fiskekvoter på blant annet torsk til britene, som hadde større historiske rettigheter enn andre EU-fiskere.

I tillegg har uenighet om kontroll over havområdene rundt Svalbard og lavere makrell- og torskekvoter forverret situasjonen.

– Viktig at Norge gir klar beskjed til EU

Maråk mener Norge ikke bør la seg presse.

– Jeg har ingen tro på at EU innfører slike sanksjoner mot Norge. Norges krav i kvoteforhandlingene er godt forankret i faglig dokumentasjon. Det er viktig at Norge gir klar beskjed til EU om at vi ikke finner oss i dette.

I en e-post fredag ettermiddag skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss at det er naturlig at Norge hevder sine egne interesser i møte med EUs krav.

– EU er en nær partner på fiskeri og en rekke andre områder. I håp om å finne en løsning i saken, har dialogen mellom Norge og EU-kommisjonen vært intensivert siden i sommer, skriver Næss.

Hun opplever samtidig at det er håp om å løse konflikten før situasjonen blir fastlåst.

– Det har vært gjennomført en rekke møter både på embets- og politisk nivå, og dialogen har vært konstruktiv.