Etterlyser kontroll med undercover-agenter: – Inngripende

2 hours ago 3

Eksperter og advokater mener politiets skjulte metode må reguleres bedre. Nå følger politikere etter.

onsdag 9. oktober kl. 12:57

Kortversjonen

Politikere krever strengere regulering av undercover-virksomhet etter VG-avsløring.
En politiets undercover-agent bodde hos 79-årige Aslak i åtte måneder uten hans viten.
Både Ap, SV og Venstre mener politiets bruk av metoden må lovfestes for bedre kontroll.

– Dette er spesielt viktig fordi metoden er inngripende, og innebærer å etablere uærlige relasjoner som kan prege menneskers liv, skriver Hadia Tajik (Ap) i en e-post til VG.

Etter at VG skrev om 79 år gamle Aslak, som i 2015 ble lurt av en undercover-agent fra politiet, har flere rykket ut og etterlyst bedre kontroll med metoden.

Aslak var mistenkt for drap uten å vite det selv. Som et ledd i etterforskningen flyttet undercover-agenten inn i en hybel i huset hans - og ble boende der i åtte måneder.

I dag er Aslak sjekket ut av saken. Lenge trodde han at undercover-agenten var en venn.

– Det har vært sterkt å lese, skriver Tajik.

Les også: Nekter å svare på hvor ofte politiet går undercover

Tajik: Gode grunner til lovfesting

I dag er undercover-virksomhet ulovfestet, som kort fortalt betyr at politi og påtalemyndigheten ikke trenger rettens godkjenning før de iverksetter en operasjon.

Tajik, som er nestleder i justiskomiteen på Stortinget, sier nå at hun «ser gode grunner» til at metoden bør lovfestes.

– Det gir noen kriterier å vurdere arbeidet opp mot, både for dem som skal gjøre jobben, og for dem som skal kontrollere den i ettertid, mener hun, og understreker at hun ikke kan uttale seg om denne enkeltsaken konkret.

Les også: Jusekspert om politiagenten som flyttet inn: – Forferdelig inngripende

– Smått utrolig

Også Andreas Sjalg Unneland i SV mener at metoden bør lovfestes. Han viser til at dette har vært foreslått tidligere, uten at noe har skjedd.

– Altfor lenge har skjult etterforskning vært uregulert og med det vanskelig å kontrollere. Det er smått utrolig at vi enda ikke har fått dette på plass, skriver han i en e-post til VG.

I fjor stilte SV seg bak Venstres forslag om å lovregulere undercover-virksomhet.

– Dessverre var ikke flertallet på Stortinget enig med oss, men vi kommer til å forsøke på nytt, skriver justispolitisk talsperson i Venstre, Ingvild W. Thorsvik til VG.

Andreas Sjalg Unneland

Stortingsrepresentant SV

Les også: Nå er saken mot Aslak (79) henlagt - advokat Elden varsler videre skritt

Hun mener saken om Aslak viser hvor inngripende denne metoden er.

– Venstre er svært bekymret over den mangelfulle lovreguleringen av denne typer politimetoder. Her har politiet tatt seg inn i livet og hjemmet hans og faket et vennskap.

Ingvild W. Thorsvik

Justispolitisk talsperson i Venstre

Hun legger til:

– Det er viktig at politiet har de verktøyene de trenger, og vi er ikke mot metodene, men for meg er det åpenbart at de bør reguleres i lov, slik vi gjør med andre inngripende metoder politiet benytter seg av. Saken til Aslak synliggjør hvor inngripende disse metodene er, skriver hun.

Aslak sier han har gått med mange vonde tanker etter saken. Han mener politiet gikk for langt.

– Hvordan skal man stole på noen etter noe sånt? spør han i dag.

Mari Holm Lønseth

Stortingsrepresentant for Høyre i justiskomiteen

Metoden kan være svært inngripende og må benyttes med stor varsomhet og omhu, mener stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).

– Det kan godt tenkes at enkelte sider av politiets skjulte aksjoner som VG har omtalt bør reguleres, skriver hun i en e-post til VG.

– Det bør særlig vurderes i de sakene hvor aksjonen er mer langvarig og inngripende, skriver hun, men understreker at et eventuelt nytt regelverk ikke må bli for rigid.

– Det er viktig at de har muligheten til å ta i bruk skjulte verktøy, for eksempel telefonavlytting, overvåking og ransaking.

Read Entire Article