– Etter det har det bare gått nedover

6 days ago 14

Forsker har funnet svaret:

Skoleforsker Trude Nilsen er ikke tvil om i hvilket år norsk grunnskole var på topp.

I KLASSEROMMET: Flere elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Publisert 05.09.2025 13:19

Både nasjonale og internasjonale prøver viser at norske grunnskoleelever presterer dårligere enn tidligere når det kommer til lesing, skriving, matte og naturfag.

Skoleforsker Trude Nilsen ved Universitetet i Oslo har sett på utviklingen over flere år, og kommet frem til hvilket år norsk skole var på sitt beste.

Positiv utvikling blant lærerne

Nilsen mener det er flere grunner til at prestasjonen i norsk grunnskole ser en nedadgående trend.

– Vi ser at skolemiljøet og elevmassen har endret seg, språkforskjellene er store og det rapporteres om mer mobbing, forteller hun.

Nilsen forteller at noen av de største utfordringene norsk skole står overfor i dag, er økte ulikheter mellom skolene og mindre motiverte elever. Likevel ser forskerne én positiv utvikling i klasserommene.

– Lærerne har blitt bedre. Hadde det ikke vært for dem, så hadde bildet kanskje sett enda verre ut, forteller hun.

Dette året var vi på topp

Norge deltar i flere internasjonale skoleundersøkelser, hvor de største er PISA, TIMSS og PIRLS, som måler 10., 9. og 5. trinns kompetanse i lesing, matte og naturfag.

Utvikling bekymrer – mener én gruppe er nøkkelen

Nilsen har sammenlignet resultatene til Norge over tid, fra 1995-2023, for å kunne svare på spørsmålet:

– Når var norsk skole på sitt beste?

– Når det gjelder prestasjoner, så er det 2015. Da var vi på topp når vi ser på alle storskalaundersøkelsene, vi hadde også et veldig godt skolemiljø, forteller hun.

– Jeg har vondt av dem

Nilsen forteller videre at de sjekket de internasjonale resultatene opp mot flere norske undersøkelser om skolemiljø, som Elevundersøkelsen og Ungdata. Alle viste best resultater i 2015.

– Jeg føler meg veldig trygg på å si at da hadde vi virkelig et ordentlig godt skolemiljø, etter det har det bare blitt dårligere, forteller hun.

– Noe er riv, ruskende galt

Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener den nedadgående trenden fra 2015 reflekterer endringene som skjedde i samfunnet rundt denne tiden.

– Sosiale medier kom, smarttelefonen var der, vi ser voldsstatistikken begynte å øke i skolen i 2015. Det er ganske interessant. Derfor er det viktig at vi tar kontroll, understreker hun.

Sammen med nestleder i Høyre, Tina Bru, og Frp-leder Sylvi Listhaug, gjestet hun «Valgkompaniet» på TV 2 denne uken, for å snakke om utviklingen i norsk skolepolitikk.

Bru mener vi må fange opp elevene som sliter tidligere.

– Noe er riv, ruskende galt i et land som Norge, når 15.000 barn går ut av norsk skole uten å kunne lese skikkelig og 18.000 går ut uten å kunne regne skikkelig, forteller hun og understreker også et ønske om mer nivåinndeling i skolen.

– Ingen elever er like, du må få utfordringer på ditt nivå. Du må få være på det nivået som passer seg, forteller hun.

Nessa Nordtun understreker sin bekymring for den teknologiske utviklingen i skolen.

– De fleste elever opplever arbeidsro, men de opplever at de blir forstyrret i undervisningen sin av egne eller andres digitale enheter, forteller hun.