4 hours ago
6
Det siste året har overskrifter i stor grad dreid seg om krigen på Gazastripen, israelske gisler og gjentatte internasjonale oppfordringer til deeskalering og våpenhvileavtaler.
Det har vært lite deeskalering. I stedet advarer verdenssamfunnet mot en overhengende fare for regional storkrig, etter uker med eskalering.
Avskrekkingsdoktrine kollapset
– Det vi ser nå er et Israel som har ligget nede, og er i ferd å reise seg igjen, sier Dag Henrik Tuastad til TV 2.
Israels fall skjedde med et svært overraskende angrep for ett år siden. 1200 israelere ble drept og 250 ble kidnappet da Hamas gjennomførte et koordinert angrep på Israelsk jord.
Fremdeles er dette en enorm traume for den israelske nasjonen, og alle menneskelige lidelser i Gaza kommer i skyggen av dette for de fleste israelere.
Den israelske regjeringen og sikkerhetsmyndighetene hadde rettet all sin oppmerksomhet mot Iran og Hizbollah, og oversett trusselen fra Hamas på Gazastripen. Det var en ydmykende skandale.
– 7. oktober 2023 kollapset avskrekkingsdoktrinen til Israel. Det vi ser nå er at den er gjenreist, og ikke bare det, men det er en ny israelsk doktrine der alle fiender ikke bare avskrekkes, men også instrumentelt tas ut, sier Tuastad.
Han sikter til de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon og Iran-støttede grupper i Syria og Jemen.
Opptrappingen startet for alvor da Israel detonerte flere tusen kommunikasjonsenheter tilhørende Hizbollah-medlemmer over hele Libanon.
Siden har de fortsatt med å ta ut en rekke Hizbollah-ledere.
Både Hamas øverste leder, Ismail Haniyeh, og Hizbollahs øverste leder, Hassan Nasrallah, er blant dem som er drept i israelske militæroperasjoner.
Som svar sendte Iran 200 raketter mot Israel.
Konsekvensen av eskaleringen er det for tidlig å si noe om, ifølge Tuastad.
– Vi er midt inne i en hendelse. Den er generasjonsdefinerende, men utfallet er ikke gitt ennå, sier han.
«Motstandsaksen mot Israel»
For å forstå konflikten, må man forstå konfliktlinjene i regionen.
Både palestinske Hamas, og libanesiske Hizbollah er islamistiske organisasjoner støttet og finansiert av det sjiamuslimske Iran.
Houthiene i Jemen og diverse millitser i Irak og Syria er også del av det man kaller «motstandsaksen mot Israel».
– Vi ser en veldig svekkelse av denne motstandsaksen. Hva konsekvensene vil bli, er vanskelig å si, sier Tuastad.
– Motstandsaksen har en ideologisk appell langt utover den muslimske og arabiske verden. Vil den nå ta ny form? Vil den gå i andre retninger? Vil den styrkes? Vi vet ikke, sier eksperten.
Tuastad er tydelig på at propalestinske holdninger ikke forsvinner selv om Iran og deres allierte i motstandsaksen svekkes.
Den svært blodige krigen på Gazastripen har blitt beskrevet som en politisk og militær hengemyr for Israel.
Fremdeles uten evne til å få hjem de resterende hundre gislene som holdes der, og med enorme sivile tap for den palestinske befolkningen.
Liten vilje til forhandlinger
Nesten 42.000 palestinere er drept ifølge det palestinske helsedepartementet som styres av Hamas. Tallene bekreftes av FN.
Både Hamas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu og regjeringen er urokkelig. Begge parter skylder på hverandre for at det ikke har vært mulig å komme til enighet om en våpenhvileavtale.
LES: De er bitre fiender, og sitter på nøkkelen til våpenhvileavtale
Iran og stedfortrederne de kontrollerer i motstandsaksen har som mål å knuse Israel. Israel har som uttalt mål å knuse Hamas på Gazastripen, og slå tilbake Hizbollah fra Sør-Libanon.
IDF har som mål å opprette en buffersone slik at 60.000 israelere bosatt i nord kan returnere til hjemmene som de siste månedene har vært evakuert.
USAs president Joe Biden kommer med kraftige advarsler mot Iran og sier at USA er forberedt på å hjelpe Israel med å forsvare seg hvis angrepene fortsetter.
En ny front
Magnus Ranstorp ved den svenske forsvarshøyskolen har forsket på Hizbollah og har god kjennskap på området.
Han er også en av ekspertene som mener at Israel lenge har vært forberedt på en krig med Hizbollah.
– De israelske angrepene man har sett den siste tiden er på et nivå vi aldri før har sett, sier Ranstorp til TV 2.
Han mener at både Israel og Iran nå kriger mot hverandre, men gjennom de militante gruppene i motstandsaksen.
– Vet de vil tape
– Iran ønsker ikke en storkrig, fordi de vet at det er en krig de vil tape, spesielt hvis USA blander seg inn. I stedet velger Iran stedfortredere og da må andre grupper ta støtet. Slik som Hizbollah nå gjør, forklarer Ranstorp.
Han mener Hizbollah i Libanon lenge har vært den sterkeste delen av gruppene som støttes av Iran, og at de derfor blir viktige for Israel.
– At Israel nå har klart å skape en enorm turbulens inni Hizbollah ved å ta ut flere ledere fører også til at Iran må svare. Det er problematisk for dem, sier Ranstorp.
English (US)