Mandag får vi vite hvem velgerne har bestemt at skal styre Norge fremover. Uansett hvem som får makten, må de ta velgernes uro på alvor.
Årets valgkamp har vært uvanlig tøff. Motsetninger og forskjeller har vært dyrket frem. Slik blir det når partiene skal få frem hva som skiller dem.
De siste ukene har det blitt åpenbart hvor ulike syn det er blant velgerne på hvilken retning Norge skal ta.
Noen vinner og noen taper et valg. Det nye stortingsflertallet skal levere på løftene de ga sine velgere.
Slik skal det være. Det betyr også at store velgergrupper vil være skuffet og dypt urolige for hva de neste årene bringer.
De som ender med regjeringsmakten, må være lydhøre for bekymringene til mindretallets velgere også.
Utfordringene vil virkelig stå i kø for landets neste regjering.
Krigen raser i Europa. Det er vanskelig å tro på noe som kan minne om fred i Ukraina med det første. Stortinget har samlet seg om en anstendig støtte til frihetskampen. Men krigen vil prege også neste stortingsperiode, og vanskelige beslutninger ligger foran oss.
Enigheten om satsingen på Forsvaret var kanskje det viktigste som skjedde i Stortinget siden sist valg. Siden Donald Trump ble president i USA, har usikkerheten økt ytterligere. Men det holder ikke bare å vedta en langtidsplan for Forsvaret, den skal også gjennomføres.
Der er Norges neste regjering nødt til å levere bedre enn hva vi har sett den siste tiden.
En av valgkampens store saker har vært formuesskatten. Den har tatt for mye plass, på bekostning av andre saker, som skole og helse. Det er en av de mest splittende sakene akkurat nå. Men alle bør kunne enes om at det haster å få fart på norsk næringsliv, og gjøre det mer attraktivt å satse i Norge.
Petroleumsnæringen vil ikke gi de samme inntektene fremover, og langt færre arbeidsplasser. Derfor haster det å legge bedre til rette for et innovativt og produktivt næringsliv, enten man kutter eller beholder formuesskatten.
Det vi vil se mer av i den neste stortingsperioden, er konsekvensene av klimaendringene. Klimapolitikk er noe av det som splitter den norske befolkningen mest, og det er ekstremvær i debattene om vindkraft og elektrifisering.
Velgerne må kunne forvente to ting av de som styrer landet fremover: At bruker pengene på tiltak som faktisk hjelper klimaet og at de gjør det de kan for å kutte klimautslipp.
Økningen i sykefraværet er en annen sak som den neste regjeringen, samme hvilken farge den får, må ta tak i. Nesten alle partier har slått fast at sykelønnsordningen ligger fast de neste årene. Det gjør ikke utfordringen mindre, hverken menneskelig eller økonomisk.
Her bør det være mulig å samle kreftene på tvers av blokkene for å finne løsninger.
De fleste nordmenn kan regne med noe bedre økonomi fremover, etter flere år med prisvekst og høye renter. Men mange har det fortsatt tøft og klarer ikke å få endene til å møtes. De må ikke bli glemt, selv om mange kan få mer å rutte med. Hverken billig barnehage eller skatteletter løser fattigdomsproblemet alene.
Prioritering av penger er vanskelig, men langt verre blir det å sikre nok folk til alle oppgavene som må løses fremover. Helsevesenet, barnehager og Forsvaret er bare noen av sektorene som har varslet bekymring for om de klarer å bemanne stillinger rundt om i landet. Det finnes ingen enkle løsninger på problemet. Derfor må også de som nå får makten vokte seg for å kaste penger på problemet i den tro at det forsvinner.
Valgdagen er grunnsteinen i det norske demokratiet, og det står sterkt. En tøff meningsbryting, som vi har sett de siste ukene, er ikke en svakhet. Men demokratiet trenger også kloke ledere, som evner å både lytte og samle, når valget er over.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.