Vil skrote øremerkede midler: – Var livsviktig for meg

– Jeg blir veldig lei meg, på vegne av alle de kvinnene som skal stå i samme situasjon som meg, sier Stine Næss-Hartmann til VG.

I 2022 åpnet hun opp om at hun selv hadde opplevd en spontanabortspontanabortEn ufrivillig avslutning av et svangerskap før fosteret er levedyktig..

Men opplevelsen sitter fortsatt friskt i minnet.

– Det var vondt både fysisk og psykisk. Jeg klarte ikke å få ut noen ord, og bare gråt. Jeg var veldig glad for at jeg fant ut om Amathea.

Stiftelsen tilbyr gratis veiledning og oppfølging til kvinner og par som står overfor spørsmål knyttet til abort. Det er Norges eneste landsdekkende helsetjeneste som tilbyr nettopp dette.

Gjennom flere år har Amathea fått øremerkede midler over statsbudsjettet. I fjor fikk de bevilget 24,4 millioner kroner.

Men i budsjettforslaget for 2026 foreslår regjeringen å avvikle de øremerkede midleneøremerkede midleneØremerkede midler er penger som er satt av til et spesifikt formål og ikke kan brukes til noe annet..

– Er de klar over hva de gjør?

– Dette var livsviktig for meg. Jeg håper virkelig at de skjønner hva ringvirkningene kan bli hvis dette tilbudet faller bort.

Foto: Marie Dreyer Bakken / VG

Ved å avvikle de øremerkede midlene til Amathea ønsker regjeringen å styrke en søkbar tilskuddsordningtilskuddsordningTilskuddsordninger er systemer der det gis økonomisk støtte til bestemte formål eller prosjekter. innen seksuell helse.

– Med en ny abortlov for fire måneder siden, har kvinner for første gang fått en lovhjemmellovhjemmelLovhjemmel er en juridisk grunnlag eller autorisasjon som gir rett til å utføre en handling i henhold til loven., og rett til oppfølging før og etter abort. Men nå velger de å fjerne øremerkingen til den eneste tjenesten som sikrer dette i praksis?

Det sier daglig leder Andrea Skaarer Kreutz.

Dersom forslaget skulle gå gjennom, mener hun at ansvaret for kvinners rett på oppfølging før og etter abort i stor grad ivaretas av den offentlige helsetjenesten.

Som hun i dag mener ikke har kapasitet eller mulighet til å ivareta den.

Andrea Skaarer Kreutz

Daglig leder Amathea

Nå risikerer Amathea å måtte legge ned driften hvis ikke regjeringen snur i saken om de øremerkede midlene.

– For oss er det som å trykke på den store røde knappen. Det er 72 dager igjen av året, og da har vi null kroner, sier Skaarer Kreutz.

– Og det har ikke vært noen dialog med Amathea i forkant, hverken fra departement eller direktorat om denne situasjonen. Vi har ikke hatt mulighet til å forberede oss noe som helst.

Regjeringen varslet i fjor et løft for kvinnehelse. De understreket at kjønn har betydning for helsen vår – og lovet bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenester gjennom økt kunnskap om kvinners helse.

– Gir ikke dette motsatt signal?

– Nei. Det vi foreslår er en ny tilskuddsordning for seksuell helse som skal følge opp og støtte tiltak i strategi for seksuell helse «God seksuell helse – vårt felles ansvar», som ble lansert i september, skriver statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i en e-post til VG.

Ellen Moen Rønning-Arnesen

Statssekretær

Hun begrunner avviklingen med at de ønsker å sikre åpenhet, likebehandling og rettferdighet i fordelingen av statlige tilskudd – og at tilskudd som hovedregel skal utmåles gjennom søknadsbaserte ordninger.

– Vi foreslår ikke å kutte i den samlede bevilgningen på feltet, men sørger for at alle organisasjoner nå likebehandles i fordelingen av tilskuddsmidler.

Ved å flytte tilskuddet til Amathea over til den søkbare tilskuddsordningen vil ordningen til sammen ha 90,3 millioner kroner.

Rønning-Arnesen sier også at de i flere år ha vært tydelig på at de generelt sett ønsker å gå over til søknadsbaserte ordninger fremfor øremerkede midler.

– Dersom Amathea må legge ned, hvor skal kvinnene som tidligere har brukt tilbudet få hjelp?

– Vår felles helsetjeneste skal være der for alle. Tilbud i regi av ideelle og frivillige er et viktig supplement. Amathea kan selvsagt fortsatt søke midler fra Helsedirektoratet, og summen er bevart i sin helhet i den nye ordningen.

Statssekretæren trekker dessuten frem abortloven, som hun understreker at gir gravide rett til veiledning i valget om en eventuell abort og oppfølgingssamtaler etter provosert abort.

– Vi har i statsbudsjettet for 2026 foreslått fritak fra egenandel hos fastlege ved de to oppfølgingssamtalene etter abort.

Næss-Hartmann var rundt ti uker på vei da svangerskapet ufrivillig ble avbrutt i 2022. Hun husker selv at hverken sykehuset eller fastlegen hadde mulighet til å gi henne den oppfølgingen hun trengte.

På sykehuset ble hun tildelt et visittkort til Amathea.

– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten den hjelpen i dag, sier hun fortvilet.

– Det er en tjeneste som ikke sykehusene, fastlegene eller noen andre tjenester kan dekke over.

– Tenkte dere på dette som et alternativ?

– Vi har hele tiden tenkt på ulike scenarioer, men i desember fikk vi tre millioner kroner ekstra av regjeringen. Det gir jo et signal om at de ønsker at vi skal bidra mer. Jeg hadde aldri i verden trodd at de kom til å fjerne øremerkingen, sier daglig leder Skaarer Kreutz.