Et stumt ja blir ofte et nei

Det er på tide at vi endrer reglene for dagens ordning. For å gjøre det enklere bør vi få et system der alle automatisk regnes som organdonorer, og man må heller da registrere seg hvis man ikke ønsker å donere sine organer. En slik ordning har de i Spania, Frankrike og Østerrike. Om ingenting annet er registrert, vil et antatt samtykke være gjeldende. Vi tenker at en beslutning om gå inn for å avregistrere seg som organdonor er alvorlig ettersom ingen trenger sine organer etter ens død. Hvordan kan man si nei til å være organdonor?

En donor kan redde opptil syv liv. Vi ønsker å høre en god grunn for ikke å være donor, for vi finner ingen. Det er kanskje en hard og upopulær mening, men vi mener at hvis man ikke er registrert som organdonor, bør man heller ikke ha muligheten til å motta organer fra andre dersom man selv trenger det. Personer som reserverer seg mot å være donor, bør stå bakerst i køen for å motta organer. Dårlige valg må få konsekvenser. Vi kan ikke ha et konsekvensløst samfunn. Det vil kanskje bety noe for folks vilje til å donere? Vi kan si det på en annen måte, snu det hele på hodet, bare for å gjøre det mer positivt. Alle som selv er registrert som donor vil bli prioritert i køen hvis de selv trenger organer i fremtiden.

Til enhver tid står nærmere 600 pasienter på venteliste for et nytt organ i Norge, ifølge Stiftelsen Organdonasjon. Denne listen kunne vært kortere hvis flere valgte å gi. Mange har kanskje ikke tatt seg bryet med å informere familien eller fylle ut et Donorkort. Et stumt ja blir ofte et nei. Hvordan ville det sett ut hvis alle gikk i samme spor? Alle har lik mulighet til å si ja til organdonasjon, uansett alder, sykdom, helsetilstand eller medisinbruk. Det gjøres en omfattende medisinsk vurdering av organenes egnethet for transplantasjon i hvert enkelt tilfelle. Dette er en vanskelig tanke å bære.

En dag kan det bli meg, deg eller noen du er glad i som trenger en organdonor. Det er mange skjebner, og vi har blant annet hørt en mor fortelle at hennes datter ble lungetransplantert. Familien var så takknemlig for at noen sa ja. Det ga datteren muligheten til å vokse opp. Hvis alle ble betraktet som donorer så lenge man ikke reserverte seg, så lurer vi på hvor mange som ville gått aktivt inn for å reservere seg. Ved å ikke være organdonor, unngår man å gi et annet menneske en sjanse til å leve et verdifullt liv videre. Er virkelig det en avgjørelse noen ønsker å ta?

Målet vårt med dette innlegget er å få endret systemet. Det vil ikke skje med det første, men vi håper at det åpner opp for en debatt. I mellomtiden håper vi at du som leser faktisk forsikrer deg om at du har fått formidlet at du er organdonor, hvis du ikke allerede har gjort det. Det er tragisk at folk skal fortsette å dø helt meningsløst når dette faktisk er noe vi som samfunn kan gjøre noe med!