3 hours ago
3
Helsevesenet mente Siv-Anita Sundal (41) var lett psykisk utviklingshemmet. I tillegg ga de henne en psykiatridiagnose. Begge deler viste seg i ettertid å være feil.
Etter å ha tapt søksmål mot staten i det norske rettssystemet, tok Sundal saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Nå har EMD avvist å behandle saken. I begrunnelsen oppgir domstolen at man ikke kan finne at det er begått rettighetsbrudd.
– Skuffet
– Jeg er sjokkert og veldig skuffet, sier Sundal til TV 2.
Hun sier hun klaget Norge inn til EMD fordi hun ville ha en rettferdig oppreisning og en beklagelse fra det offentlige.
Anklagen gikk på medisinsk uaktsomhet og sviktende helsehjelp, forklarer hun.
– Vi må bare bite det i oss. Jeg og min mann har forsøkt å gjøre det vi kan, og advokaten vår har gjort en veldig god jobb, sier Sundal.
21 år gammel fikk Sundal sitt livs sjokk. Hun ble uten forvarsel stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet. Sundal gikk med denne diagnosen fra 2005 frem til helsevesenet fjernet den i 2018.
Feilmedisinert og feildiagnostisert:
Dette er saken til Siv Anita Sundal:
Sundal mente hun har ADHD da hun i 2005 var i kontakt med helsevesenet.
Sundal gjennomførte en såkalt Wais-test som konkluderte med diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Dette gjøres uten at man tok en obligatorisk funksjonsutredning som viser hvordan hun klarer seg rent praktisk i hverdagen.
I 2015 fikk Sundal diagnosen bipolar og ble medisinert.
I 2016 ga Sundal to ganger klart uttrykk til Sykehuset Levanger at hun mente hun var feildiagnostisert.
Det ble foretatt ny WAIS-testing (evnetest) av Sundal høsten 2018. Det ble vurdert at hun har generelle lærevansker, men at hun ikke lenger fylte kriteriene for lettere psykisk utviklingshemming.
Samme høst fremgikk det at bipolardiagnosen var avkreftet, og man avsluttet bruk av legemiddelet Lamictal.
Etter dette fremmet Sundal krav om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), men fikk avslag. Dette ble oppretthold i Pasientskadenemnda.
Sundal gikk så til sak mot Pasientklagenemnda, men tapte både i tingretten og lagmannsretten.
Sundal prøvde å vinne frem i menneskerettighetsdomstolen (EMD), men fikk nylig saken avvist.
Kostbar prosess
– Feildiagnosen lettere psykisk utviklingshemmet har preget meg veldig mye. Det går på alt, selvbilde og selvtillit. Det har vært en stor påkjenning, sier Siv-Anita Sundal til TV 2.
Totalt oppgir Sundal at saken har kostet henne nærmere én million.
– 600.000 kroner til advokatutgifter må jeg ta av egen lomme. I tillegg har jeg fått fri rettshjelp til en verdi på rundt 350.000 kroner.
– Var det verdt all slitet og de økonomiske kostnadene?
– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, og jeg har ikke villet gi meg. Dette er en sak som jeg mente var viktig å få frem, forklarer Sundal.
Hun sier hun nå har opprettet en Spleis og håper denne skal hjelpe henne i en tøff økonomisk situasjon.
– Hårreisende
Advokat Patrick Lundevall-Unger erkjenner at klienten ikke nådde frem.
– Kan du forklare hvorfor EMD har avvist saken?
– Strasbourg mener at det ikke foreligger brudd på forsvarlig helsehjelp, sier Lundevall-Unger.
Han forklarer at EMD kun forholder seg til det materialet som blir presentert, og at feilen knyttes til helsesystemet i Norge.
Lundevall-Unger mener det i dag mangler gode overvåkingsorganer som trer inn i en sak og belyser konkrete medisinske feilvurderinger, når pasienter klager på slikt.
I dag skal Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ivareta ulike klager som fremmes mot helsevesenet.
– Pasientklagenemnda gjør ikke alltid jobben og derfor må skadelidte i noen tilfeller benytte seg av rettsapparatet, sier advokaten.
I flere saker som fremmes for domstolen, vinner pasienter frem først etter å ha fått avslag hos klageinstansen.
– Men å gå rettens vei kostbart og utfallet uvisst, fastslår advokaten.
Han sier det er hårreisende at klienten fikk en feildiagnose som deretter ble fjernet uten at noen ble stilt til ansvar.
Han mener Sundal burde fått både beklagelse og erstatning for belastningene knyttet til feildiagnosen.
– Er siste ord sagt i denne saken?
– Siste ordet sagt når det gjelder det juridiske sporet. Jeg hadde ønsket at Sundal fikk sitt rettslige gehør, noe hun dessverre ble nektet.
– Ikke uvanlig med avslag
TV 2 har gjort Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kjent med at EMD avviste saken til Sundal. Det er klageorganets advokater som tidligere har ført saken for de nasjonale domstolene.
Kommunikasjonsansvarlig for strategi og kommunikasjon, Marit O. Øvregård, henviser TV 2 videre til Regjeringsadvokaten.
EMD behandler tusenvis av klager hvert år. Det er ikke uvanlig at en klage blir avvist uten at Norge eller andre land som er klaget inn, blir gjort kjent med den.
– Dette er en slik sak, og det betyr at vi ikke kjenner innholdet i den eller årsaken til at den har blitt avvist, opplyser kommunikasjonsansvarlig Ingunn Solheim hos Regjeringsadvokaten.
English (US)