Et historisk gjennomslag for kvinners selvbestemmelse

1 day ago 3

I dag er en historisk viktig dag for kvinner i Norge. Stortinget vedtar en utvidelse av kvinners selvbestemmelse til uke 18 for svangerskapsavbrudd. Resultatet vil ha stor betydning for kvinner i Norge.

Tirsdag 3. desember kl. 07:36

MALIN STENSØNES

Generalsekretær i Sanitetskvinnene

«Det blir aldri likhet eller renslighet i disse sakene så lenge leger eller andre skal frata kvinnen det ansvar som det ikke i virkeligheten er mulig å dele med andre», innledet Gro Harlem Brundtland fra Stortingets talerstol i 1974.

Hun tok et kraftfullt oppgjør med en rekke påstander rundt kvinners liv og beslutninger, makt og avmakt og nemndenes umyndiggjøring av kvinner.

Det skulle ennå gå mange år før loven om selvbestemmelse frem til uke 12. trådte i kraft. Overraskende mange av hennes poeng gjør seg fortsatt gjeldende i debatten.

Mange fremstiller regjeringens forslag til ny abortlov som en utvidelse av abortgrensen.

Det er misvisende. Det er allerede tillatt å ta abort etter uke 12 i Norge. Spørsmålet er hvem som skal ta avgjørelsen.

Når regjeringen foreslår å fjerne nemndene mellom uke 12 og 18, betyr det at beslutningen tas fra nemndene og gir kvinnen siste ord i et spørsmål som i bunn og grunn handler om hennes liv og hennes kropp.

Dette er ingen radikal utvidelse, men en lovmessig tilpasning til det som allerede er praksis i Norge. Hele 97 prosent av alle saker som i dag besluttes i nemnd etter uke 12, får medhold.

Sentralt i abortdebatten står kvinners rett til selvbestemmelse. Det er en gammel kamp.

En av kvinnebevegelsenes store forbilder, Katti Anker Møller, var den første som i offentligheten tok til orde for legalisering av abort og fri tilgang til prevensjon i 1915.

Hun fastslo at grunnlaget for all frihet er råderett over egen kropp «og hva i den er».

I mange land i verden blir kvinner fortsatt fengslet og drept for å avbryte uønskede svangerskap, uavhengig om graviditeten er resultat av voldtekt og overgrep.

På mange områder innen kvinnehelse mangler vi forskning og data. Slik er det ikke når det gjelder abort. Her har kvinner blitt fulgt med argusøyne.

Ifølge FHI ble det gjennomført 12.814 svangerskapsavbrudd i Norge i 2023. Av disse svangerskapsavbruddene gjennomføres over 80 prosent innen uke 9. Nær alle svangerskapsavbrudd skjer gjennom medikamentell abort.

Svangerskapsavbrudd berører juridiske, medisinske, etiske og dypt personlige erfaringer.

Det er svært få i Norge som ønsker et totalforbud mot abort. De fleste anerkjenner at svangerskapsavbrudd er både en universell rettighet og i mange tilfeller rett.

For noen vil spørsmålet om abort være den vanskeligste livsbeslutningen man tar, for andre er det ikke det.

Mange tror at abortgrensen påvirker hvor mange aborter som gjennomføres og at jo mer liberal praksis, jo flere aborter.

Slik er det ikke. Eller «her er det nødvendig med et korrektiv», som Gro sa allerede i 1974.

Land med mer liberal abortlovgivning enn oss, som Nederland (uke 24) har lavere forekomst av svangerskapsavbrudd enn Norge. Abortene gjennomføres heller ikke senere i svangerskapet. Kvinner avbryter uønskede svangerskap så tidlig det lar seg gjøre.

Det er logisk da jo tidligere svangerskapsavbruddet skjer, jo mindre er belastning på kropp og psyke.

Kvinner i Norge har allerede lovmessig rett til å gjennomføre svangerskapsavbrudd frem til uke 22. For at det skal skje etter uke 12 må saken behandles av en nemnd.

I dag består nemndene av to leger. Et fåtall saker behandles i nemnd (4,7 %). Av disse får nær alle medhold. Kvinner tar ikke abort etter uke 12 fordi det «ikke passet» å ta det tidligere, som noen stadig fremholder.

Det er tungtveiende årsaker til å avbryte svangerskapet. I de fleste tilfellene handler det om alvorlig sykdom hos barnet eller for stor risiko for mor.

Andre tilfeller kan være barn (under 16 år) som har vært utsatt for overgrep og som ikke har hatt forutsetninger til å gjenkjenne symptomer som graviditet. Eller kvinner på flukt som ikke har hatt tilgang til helsehjelp før de ankommer norske asylmottak.

Flere av disse kan ha vært utsatt for overgrep enten som del av krigføringen i landet de flykter fra eller for voldtekt underveis. Det er mange, alvorlige og ulike grunner til at svangerskapsavbrudd ikke har vært mulig før uke 12.

Mange som fører sin sak for nemnd opplever det som en stor tilleggsbelastning. Sanitetskvinnene håper derfor at Stortinget fjerner nemndene helt og erstatter det med tilgjengelig rådgivning.

Et område overser regjeringen totalt i sitt forslag til ny abortlov. Mange norske kvinner opplever ufrivillig å miste det barnet de bærer, såkalt spontanabort.

For mange er dette en stor livssorg og mange sliter psykisk i etterkant. I regjeringens forslag til ny lov sikres kvinner som gjennomfører en provosert abort rett til veiledning i etterkant av inngrepet.

Kvinner som spontanaborterer får derimot ingenting. Vi appellerer sterkt til Stortinget om å endre dette slik at også kvinner som mister barn får nødvendig støtte i etterkant.

Da dagens abortlov ble vedtatt skjedde det med én stemmes overvekt. I dag vil utvidelse av selvbestemmelsesretten for kvinner til uke 18 samle et mye bredere flertall.

Vi håper representantene vil bruke sin stemme til å forsterke og tydeliggjøre loven.

Slik at kvinner sikres tilstrekkelig veiledning og at rådgivning erstatter tvang.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article