– Nå er jeg drittlei av at så mange blir utsatt for vold av sine nærmeste, sier justispolitisk talsperson Mona Holm Lønseth i Høyre til TV 2.
Dette problemet øker kraftig.
Og det rammet allerede svært mange nordmenn, viser tall TV 2 har omtalt tidligere.
Opp 31,5 prosent på to år
Første halvår var det 15 prosent flere anmeldelser for vold i nære relasjoner enn på samme tid i fjor, viser tall fra Politidirektoratet.
De siste to årene har det blitt hele 31,5 prosent flere tilfeller.
– Det er et eget sted i helvete for dem som utsetter sine nærmeste for vold. Kvinner og barn er mest utsatt. Nå trengs en skikkelig politisk prioritering av politiet, mener Lønseth.
Hun har helt konkrete tiltak i tankene. Mer om det straks.
Først noen tall som viser hvor omfattende problemet faktisk er her i Norge:
En studie fra 2023 viser at mer enn 600.000 nordmenn har opplevd vold i hjemmet.
Dette innebærer at cirka ti prosent av våre bekjente er rammet av dette – og cirka ti prosent utøver volden selv.
Hvert år tar 40.000 kvinner og menn kontakt med et krisesenter. I fjor ble det også registrert ti partnerdrap i Norge.
– Dette er virkelig vondt. Det smerter meg å tenke på at stadig flere utsettes for vold i hjemmet, av det som skal være deres nærmeste. Det er helt uholdbart. Nå må nok være nok, tordner Lønseth.
Trenger du noen å snakke med?
Vold- og overgrepslinjen er en hjelpetelefon og chat for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.Tjenesten driftes av Krisesentersekretariatet og Oslo Krisesenter:Telefonnummer: 116 006.
Mental Helses hjelpetelefon kan gratis nås på nummer 116 123.
Politiet har en egen hjelpeside med spørsmål og svar om vold i nære relasjoner.
Regjeringen opprettet en Partnerdrapskommisjon i fjor, basert på et råd fra et utvalg nedsatt i 2018, men arbeidet i kommisjonen hadde i april i år ennå ikke kommet ordentlig i gang.
Ønsker mer politi
Lønseth og Høyre mener at det er behov for mer politi. Høyres valgkampløfte er minst tusen.
Det er nemlig bare cirka en fjerdedel av sakene som handler om mishandling i nære relasjoner som blir oppklart av politiet. Samtidig går både antall besøksforbud og brudd på besøksforbudene opp.
– I tillegg må vi ha mange flere etterforskere og påtalejurister som kan jobbe med disse komplekse sakene. Med en oppklaringsprosent som er så lav, så svekkes tilliten i samfunnet og tilliten til politiet, frykter Lønseth
Hun tror at dette fører til at mange ikke anmelder. Det antas at det er store mørketall på dette feltet.
– Vi gjør altfor altfor lite for ofrene. Det synes jeg er helt forkastelig. Vold i nære relasjoner har vært mye i media gjennom profilerte saker, men det har vært lite fokus på hva mer vi må gjøre. Den stemmen vil jeg gjerne være, sier Lønseth til TV 2.
Plan iverksatt
Stortinget vedtok i mai i fjor en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen gjelder for perioden 2024 til 2028.
I juli viste en statusrapport at 26 av planens 122 tiltak er gjennomført, mens 74 er under arbeid og 24 ennå ikke er startet.
Planens mål er mer målrettet forebygging, bedre beskyttelse av utsatte og mer effektiv oppfølging og straffeforfølging av voldsutøvere.
Et sentralt tiltak er å spre RISK-modellen til alle politidistriktene. Dette er en modell hvor politi, helse og sosialtjenester samarbeider i enkeltsaker.
– Gjennom RISK gir politiet et bedre, mer helhetlig og samordnet tilbud til utsatte for vold i nære relasjoner. Tidlig inngripen i familier der det er vold hindrer at barn blir værende i en situasjon preget av utrygghet og frykt, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding på Regjeringen.no.

Sjupunktsplan
Mona Holm Lønseth forteller at Høyre ønsker å innføre sju helt konkrete tiltak, for å snu den negative utviklingen de ferske tallene viser.
Ett konkret grep som allerede er gjort, er innføringen av omvendt voldsalarm. Dette innebærer at det er voldsutøveren og ikke offeret som går med alarmen.
Tall NRK hentet inn i november i fjor, viste imidlertid at det var var 19 ganger så mange voldsalarmer i bruk som omvendte voldsalarmer, til tross for at Riksadvokaten i 2019 ga pålegg om å øke bruken av omvendt voldsalarm.
– Vi vet at omvendt voldsalarm funker. Vi vil gjøre det til hovedregelen. Det er voldsutøver som må bære den byrden, slettes ikke offeret. Det burde si seg selv, konstaterer Lønseth.
Høyre vil også pålegge tvangsflytting av gjerningspersonen dersom vedkommende bor i nærområdet.
– Ingen ofre skal gå rundt i frykt for å møte på voldsutøver. De må beskyttes bedre enn i dag, fastslår hun.
Dette er Høyres forslag:
1. Gi ofre og etterlatte varsel når domfelte er ute på permisjon eller er løslatt fra fengsel.
2. Gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.
3. Senke terskelen for evigvarende kontaktforbud.
4. Pålegge tvangsflytting av gjerningspersonen dersom vedkommende bor i nærområdet der ofrene bor.
5. Ansette flere politifolk og styrke påtalemyndigheten.
6. Gjennomføre nasjonal holdningskampanje mot vold og kontroll, samt handlingsplan mot vold i nære relasjoner i alle kommuner.
7. Innføre en lov inspirert av «Clare’s law» i Storbritannia, der nærstående kan be politiet varsle partneren de frykter kan bli utsatt for vold i nære relasjoner dersom partneren har voldshistorikk.