Er sykelønnsordningen med på å fremme fattigdom?

Jeg har ikke svaret på dette spørsmålet, men jeg skulle veldig gjerne hatt det, for jeg er bekymret. Kunnskap og dokumentasjon er alltid bra. Derfor synes jeg det er merkelig at vi ikke kan bli enige om å sette sykelønnsordningen under lupen og finne ut om den virker etter hensikten, eller kanskje mot sin hensikt.

Poenget med velferdsstaten er ikke å bevare ordninger. Det er å finne de beste virkemidlene for at flest mulig kan leve gode liv og delta i samfunnet og yrkeslivet. Forsvarerne av dagens sykelønnsordning forenes i slagordet « Du skal ikke tape penger på å være syk». Men stemmer det, egentlig?

Faktum er at det er dyrt å bli syk i Norge – over tid. Det er riktig at du er sikret 100 prosent inntekt de første 12 månedene du er syk. Blir du varig syk, er prosentene helt annerledes. Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjør maksimalt 66 prosent av snittet fra de tre beste av de fem siste lønnsårene dine.

Tjener du 550.000 kroner, vil du miste over 180.000 kroner i året på å bli varig ufør.

Vegen er kort til statistikker der økonomien din vil bli karakterisert som lavinntekt eller innenfor «fattigdomsgrensa». Likevel er det bred enighet om at ordningene må være slik. Velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett, ikke en forsikring om at alt blir som før.

Regnestykket over viser hvor viktig det er for velferden at flest mulig kan fortsette i arbeid og flest mulig bli inkludert til arbeid.

Vi snakker altfor lite om årene etter sykelønn og konsekvensene den virkeligheten har for enkeltpersoner når drøfter arbeidslinja. Ingenting er bedre for velferden, både felleskapets og den personlige, enn at vi kan fortsette å jobbe

•I fjor økte antall innbyggere som mottar arbeidsavklaringspenger med 6,3 prosent. Det dreier seg om 9.500 personer. Dette tilsvarer omtrent Farsund kommunes samlede befolkning.

•Ved starten på 2025 mottok 158.539 personer i Norge arbeidsavklaringspenger. Det er ganske mange flere enn det bor i nye Kristiansand kommune.

Er du syk, skal du selvsagt nye godt av velferdsstatens tjenester og goder. Det er slik vi skal ha det i fellesskapet Norge. Samtidig må vi fokusere på hvor mye bedre det er for både samfunnet og den enkelte når vi legger til rette slik at flest mulig kan fortsette sin yrkesdeltakelse.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker i en pressemelding 15. januar på det økte sykefraværet som en av årsakene til at antallet på arbeidsavklaring øker så dramatisk. Sykefraværet var det høyeste på 16 år i fjor. Det har ikke vært høyere siden svineinfluensaen.

«Et høyt sykefravær og flere langtidssykemeldte kan fort føre flere over på varig trygd», påpeker Holte, og viser til at 50 prosent av de som er på arbeidsavklaring går videre over på varig uføretrygd.

Han passet nøye på ikke å nevne sykelønnsordningen. Men hvis den er med på å øke sykefraværet, må vi våge å ta det inn over oss. Vi må i alle fall forske og utrede for å finne svar!

Vi må våge å spørre om sykelønnsordningen er medvirkende til sykefraværet, som igjen er medvirkende til at flere og flere havner utenfor arbeidslivet og inn i en tøffere økonomisk virkelighet. Vi må våge mange spørsmål. Også hvorfor leger skriver ut flere sykemeldinger enn før, men akkurat det er en annen kronikk.

Meningen med sykelønnsordningen var å sikre like rettigheter for alle og få slutt på at kontorfolk og høytlønte kunne være syke uten tap, mens arbeidsfolk måtte betale sykedagene selv. Det skulle bare mangle!

Men hvis den samme ordningen nå sender flere arbeidsfolk enn nødvendig ut i varig utenforskap og varig vanskelig økonomi, tjener den verken fellesskapet eller arbeidstakerne som tenkt. Hva kan vi gjøre for at flere i alle fall jobber litt, mens de er sykemeldte, slik at vi sikrer kontakten med jobb. Må vi gjøre det mindre lønnsomt med full sykelønn?

Vi trenger å finne ut av disse tingene. Vi trenger gode svar. Vi har allerede en del funn og påstander som bør få oss til å etterspørre dypere analyser enn slagord. •Langtidsfraværet øker •Før var skjelett- og ryggplager viktigst grunn til sykefravær. Nå er det lettere psykiske lidelser •Psykiske problemer forsterkes ofte når du er alene. Å gå på jobb og å delta i fellesskap er noe av den beste medisinen. •Dess lenger du er sykemeldt, dess større sjanse for at du aldri kommer tilbake i arbeid. •Det snakkes stadig mer om at ungdommen er mindre robust enn før og lettere gir opp. Betyr det at sykelønnsordningen ikke virker like godt i møte med neste generasjons behov som forrige?

Selvsagt må vi øke fokus på inkludering, arbeidsmiljø og alle de andre tingene som gjør at folk kan stå i jobb – og trives. Men det må ikke hindre en fordomsfri debatt om sykelønnsordningen.

Vi trenger hver eneste en som kan arbeide for å sikre velferden og fellesskapet vårt i møte med ny alderssammensetning. Men yrkesdeltakelse er også nøkkelen til din individuelle framtid, både sosialt og økonomisk.

Arbeid er det mest velstandsfremmende og helsefremmende vi har. Ingenting motvirker fattigdom og sosiale forskjeller bedre enn at flest mulig har arbeid. Velferdsstatens mål er det enkelte menneskes beste, ikke ordninger for ordningens egen skyld.