Dag Solstad er død: – Han vil bli dypt savnet

– Han satte sitt sterke preg på norsk litteratur og norsk litterær offentlighet, han var et kraftsentrum for forlaget Oktober og for norsk litteratur. Han vil bli dypt savnet, sier forlagssjef Ingeri Engelstad.

Ifølge forlagssjefen døde forfatteren fredag kveld med sin kone Therese Bjørneboe ved sin side. Han døde av hjertestans.

– Dette var veldig trist. Dag Solstad kommer til å bli stående som en av våre aller største forfattere. I seks tiår har hans unike penn og fortellinger grepet og engasjert oss, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) i en kommentar til NTB.

Solstad anses som en av Nordens aller mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene og har vunnet en rekke priser gjennom sitt forfatterskap.

Han debuterte som forfatter i 1965, kun 24 år gammel. Bøkene hans er oversatt til 40 ulike språk, og han har begeistret lesere som Lydia Davis, Peter Handke, Geoff Dyer, Haruki Murakami og James Wood.

Flere faser

I løpet av et langt forfatterskap gikk Solstad gjennom flere faser. Som medlem av den radikale studentkretsen rundt tidsskriftet «Profil» markerte han seg med debut-novellesamlingen «Spiraler» tidlig i det modernistiske oppbruddet i 1960-årene.

To år senere kom kortprosasamlingen «Svingstol», før han romandebuterte med «Irr! Grønt!» i 1969.

Med romanen «Arild Asnes» vendte han oppmerksomheten i retning av klassekampen, og han sluttet seg til det maoistiske partiet AKP (m-l) der han ble partiets fremste forfatter.

Et tiår senere tok han imidlertid et kritisk oppgjør med perioden med arbeiderdiktning og engasjementet i AKP. I 1982 ga han ut den satiriske romanen «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», som ble filmatisert 24 år senere.

Aktiv til det siste

De senere årene av forfatterskapet introduserte Solstad tilsynelatende seg selv som hovedperson, og grep til hendelser tilbake i egen oppvekst, samtidig som han tok et oppgjør med sine egne verker. I boka «Armand V.» skrev han:

«Jeg skriver på overtid. Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg. Også dette.»

Men Solstad, som flere ganger sa at han hadde avsluttet forfatterskapet sitt, fortsatte å være aktiv.

I februar ga han ut boken «En sann svir!», skrevet på oppdrag for Det Norske Travselskap. I et intervju med VG i februar sa han også at han hadde klart et håndskrevet manus til en ny roman.

Solstad fikk Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han mottok også blant annet Doblougprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen, Brages hederspris og Svenska Akademiens nordiske pris.

Siden 2011 mottok Solstad statens æreslønn. Det er et beløp på 200.000 skattefrie kroner som bevilges årlig til særlig fortjente norske kunstnere. Æreslønn gjelder livet ut og bevilges av Stortinget. Det gis kun til én kunstner av gangen.

Preget livet

Solstad ble født 16. juli 1941 i Sandefjord, og var sønn av kolonialhandleren Ole Modal Solstad og ekspeditrisen Ragna Sofie Tveitan.

Faren døde da Solstad var elleve år gammel. Kolonialforretningen gikk konkurs, og den ni år eldre broren hadde for lengst dratt til sjøs.

Hans mangeårige nære venn og forfatterkollega Jon Michelet uttalte i forbindelse med lanseringen av Solstads biografi, «Uskrevne memoarer», at den fattige oppveksten med moren, og den voldsomme kjærligheten til faren, preget Solstads livsprosjekt med skrivingen.

I biografien, ført i pennen av Alf van der Hagen, fortalte Solstad selv åpenhjertig om hvordan forfatterskapet hadde preget livet med kona Eva Therese Bjørneboe og hans tre døtre.

– Jeg mener at en mann som åpenbart har et talent for å skrive, noe som egentlig ikke er så vanlig, har en forpliktelse overfor dette.