Er kjernekraft framtiden? Det tror de unge

1 month ago 18



– Kjernekraft er noe jeg liker. Det er framtiden, og det gir så enormt mye energi i forhold til andre fornybare energikilder.

Vetle Skjelstad (18) går fra bod til bod under energimessa ONS i Stavanger. Han synes energi er spennende, og spesielt én type energikilde.

– Et kjernekraftverk kan produsere like mye energi som mange vindmøller. Da slipper vi å ødelegge mye natur.

Skjelstad håper Norge har en del kjernekraftverk om ti år.

Støre: – En del av verdens energimiks

Til og med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kommer med lovord om energikilden.

– Kjernekraft er en enormt spennende teknologi. Det har et stort potensial, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) erkjenner at kjernekraft kommer til å være en del av verdens energimiks.

Men han er i tvil om det vil være en god idé for Norge å satse på det.

– Det vil ta lang tid og det vil være dyrt.

Jonas Gahr Støre snakker foran UiS-studenter om energi.

Jonas Gahr Støre snakker foran studenter på Universitetet i Stavanger. Han sier det er positivt at unge er opptatt av fremtidens energiløsninger.

Foto: Erlend Handeland Tuastad / NRK

Heller kjernekraft enn vannkraft

De siste årene har debatten rundt kjernekraft blusset opp. Mens noen stiller spørsmål til konsekvensene og sikkerheten, ser andre på kjernekraft som fremtidens energiløsning.

En undersøkelse fra tidligere i år viser faktisk at kjernekraft har blitt den mest populære energikilden.

29 prosent vil satse på kjernekraft, mens 25 prosent vil satse på vannkraft - dersom de kunne velge å satse på én energikilde.

I 2017 var det bare 2 prosent som var positive til kjernekraft.

Hva er det som har skjedd disse årene?

Skisse for et mulig kjernekraftverk i Halden

Skisse for et mulig kjernekraftverk i Halden. I Norge er det nå over 50 kommuner som er medlemmer i Norske kjernekraftkommuner (NKK). Halden er en av disse.

Foto: Halden kjernekraft

Over halvparten av de unge sier ja

– Befolkningen har sett de høye strømprisene som har vært i noen år, og naturinngrepene som vindkraft har medført. Jeg tror dette har gjort at folk har sett på kjernekraft med nye øyne.

Det sier postdoktor ved NTNU, Martin Nødland Hjelmeland.

Han forsker på kjernekraft, og nevner også krigen i Europa, energikrise og en truende klimakrise som grunner til at flere stiller seg positivt til kjernekraft.

Martin Nødland Hjelmeland kjernekraft

Forsker ved NTNU, Martin Nødland Hjelmeland. Han svarer kontant «ja» når NRK spør han om flere unge er opptatt av kjernekraft i dag.

Foto: Simon Elias Bogen

Hjelmeland har merket et klart og tydelig skifte i befolkningen om temaet kjernekraft. Spesielt blant de yngre.

En undersøkelse fra Opinion viser at 56 prosent av nordmenn under 30 år sier ja til norsk kjernekraft (ekstern lenke).

– Jeg har til gode å snakke med eller møte noen under 30 år som ikke synes kjernekraft er spennende og interessant.

Tenker ikke på Tsjernobyl

Kjernekraft er ifølge EUs vitenskapspanel og FNs UNECE, den tryggeste energikilden med minst negativ påvirkning på klima, natur og helse.

Og ifølge NVE er klimagassutslippene fra kjernekraft på nivå med vindkraft og litt lavere enn vannkraft.

– Den yngre generasjonen som vokser opp nå har jo ikke hatt den forhistorien med Tsjernobyl som gjør at man kanskje har et litt mer åpnere sinn mot kjernekraft, sier han.

Hjelmeland tror også de unge ser risikoen med å ikke utnytte seg av kjernekraftteknologien i forbindelse med global oppvarming.

Bjelland Eriksen: – Må diskutere skikkelig

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen er overbevist om at kjernekraft kommer til å være en løsning for mange land i verden.

For Norge sin del tror han kjernekraft kan være en løsning i framtiden.

– Norge har andre teknologier som er bedre egnet for å løse det å produsere nok kraft. Vannkraft for eksempel. Men hva som skjer etter 2035 og hvordan verden ser ut da, det vet vi ikke helt, sier ministeren.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes kjernekraftverk er spennende.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Han mener vi burde diskutere skikkelig før vi tar store valg som å satse på kjernekraft.

Regjeringen har i juni satt ned et utvalg som skal utrede de ulike sidene ved kjernekraft.

WWF: – Mange utfordringer

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, sier til NRK at det er mange utfordringer knyttet til kjernekraft.

– Det er utfordrende i forhold til avfallsproblematikk og plasseringen av kraftverkene.

Karoline Andaur, WWF

Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur. Hun sier vi må omstille oss fra olje og gass til fornybar energi så fort som mulig. Hun sier det gjenstår å se om kjernekraft blir en del av løsningen.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Andaur sier det er bra at unge er opptatt av de ulike energikildene. Men hun mener det er et annet spørsmål om kjernekraft er noe Norge skal satse på.

– Jeg er redd for at det blir en hvilepute for annen fornybar utvinning. Vi må se på hver energiform med fordeler og ulemper og gjøre det som er best for naturen.

Et politisk spørsmål

Nils Morten Huseby er admninistrerende direktør i Institutt for energiteknikk. Han sier det er et politisk spørsmål hvorvidt Norge skal satse på kjernekraft.

– Det er to grøfter vi kan falle i. Det ene er å si at kjernekraft er løsningen nå, og at derfor ikke trenger å gjøre noe annet.

Nils Morten Huseby IFE

Nils Morten Huseby, sjef i Institutt for energiteknikk (IFE).

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Den andre grøften vi kan falle i, sier han er å si at kjernekraft ikke kommer på tale, og at vi derfor ikke trenger å tenke på det.

– Jeg tror vi må tenke på det, vi må utrede hva det vil innebære og vi må bygge kompetanse. På den måten kan vi ta et bevisst valg i fremtiden, sier Huseby.

Dette mener partiene:

Arbeiderpartiet

Dersom teknologien utvikler seg positivt, kan kjernekraft være veldig aktuelt for Norge. Derfor har vi satt ned et utvalg som ser på problemstillinger som lovverk, håndtering av avfall, hvordan det passer inn i det norske kraftsystemet og andre relevante problemstillinger.

Høyre

Høyres landsmøte vedtok i 2022 at Norge skal ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi. Høyre vi vil utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft.

Fremskrittspartiet

Vi må satse mer på forskning og teknologiutvikling innenfor kjernekraft, eksempelvis basert på thorium, som vi har betydelige forekomster av i Norge.

Senterpartiet

Vil satse mer på kjernekraft. Partiet mener tiden er inne for å hente inn mer kunnskap, og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor området.

Sosialistisk venstreparti

Energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, sier SV mener kjernekraft er dyrt og risikofylt.

– SV er mot etablering av atomkraftverk i Norge. Det er dyrt, og risikofylt, og det vil heller ikke være mulig å etablere atomkraft som gjør at vi når klimamålene innen 2030, sier han til ABC nyheter.

Venstre

Kjernekraft spiller en viktig rolle i utviklingen av internasjonal klimapolitikk, og Venstre vil at Norge skal delta i et samarbeid om utviklingen av kjernekraft både i Skandinavia og Europa. Dette må gjøres samtidig som vi satser på vår unike posisjon med utslippsfri vannkraft og mer fornybar energi fra vind og sol.

Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti ønsker at Norge skal satse på kjernekraft for å møte det økende behovet for kraft.

Miljøpartiet De Grønne

MDG er for kjernekraft og anser det som en viktig global klimaløsning. De støtter likevel ikke utbygging av kjernekraft på norsk jord.

Rødt

Rødt er mot å bygge ut kjernekraft i Norge, og opptatt av at Norge skal løse problemene vi fortsatt har med avfall fra atomreaktorene i Halden og Kjeller. Samtidig åpner programmet for å forske på thorium, som en del av løsningen på verdens globale klimaproblemer.

Vil ikke at det skal ødelegge for folk og natur

Venninnegjengen Lea Mæland Jørpeland, Khadija Kamran og Annelin Norheim (alle 16) kunne tenkt seg kjernekraftverk i Norge.

De mener det ville vært bedre for miljøet.

Lea Mæland Jørpeland, Khadija Kamran, Annelin Norheim. Kjernekraft

Tommel opp for kjernekraft. Men i likhet med vindmøller kunne de ikke tenkt seg å ha et kjernekraftverk i sin egen hjembygd.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Men det er en liten hake, sier de:

– De burde bli satt opp på en plass der folk ikke bor og at naturen ikke blir så ødelagt, sier Norheim.

Hei, du!

Har du noen tanker du sitter inne med etter å ha lest denne saken?

Eller kanskje du har tips til noe annet jeg kan skrive om?

Ta gjerne kontakt! 👇

Kjernekraftverk er høyaktuelt i den offentlige debatten i dag. Men hva mener du? Bruk kommentarfeltet under:

Publisert 29.08.2024, kl. 05.49

Read Entire Article