Er jeg antisemitt?

Espen Ottosen unngår omhyggelig å nevne at alle kildene mine er jødiske, skriver Carsten Jensen (bildet). Foto: Tor Stenersen

Jeg viste Espen Ottosens svarinnlegg til min jødiske kone. Hun sperret øynene forbløffet opp.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et fordømmende innlegg i Aftenposten finner teolog og filosof Espen Ottosen det på sin plass å anklage meg for antisemittisme på grunn av min kronikk «Intet nytt fra Gaza». Min kronikk inneholder sterk kritikk av den israelske staten og den mentaliteten som får et flertall av den jødiske befolkningen til å bifalle en ubarmhjertig utryddelseskrig.

Jeg viste Ottosens innlegg til min jødiske kone som sperret øynene forbløffet opp – hun leser nemlig alle artiklene mine og gjennomgår dem kritisk før jeg trykker på «send».

Da forbløffelsen hennes hadde lagt seg, sa hun med et smil: «Da er du i godt selskap.» Det var ikke seg selv hun tenkte på, men de tallrike jøder, intellektuelle og andre som i årenes løp har kritisert den israelske holdningen overfor palestinerne.

Kritisert av Arendt og Einstein

Filosof Hannah Arendt og fysiker Albert Einstein var to av 26 prominente jøder som i 1948 i et åpent brev i The New York Times kritiserte Menachem Begin, som ble statsminister i Israel hele tre ganger. Hans parti, Frihetspartiet, sammenlignet de med nazistiske og fascistiske partier på grunn av Begins og partiets metoder, politiske filosofi og sosiale appell.

Den amerikansk-russisk-jødiske journalisten Masha Gessen har i et essay fra 2023 sammenlignet Gaza med gettoer i annen verdenskrig i Polen. Han konkluderer med at sammenligningen «gir oss språket til å beskrive hva som skjer i Gaza nå. Gettoen blir likvidert».

Ottosen unngår omhyggelig å nevne at alle kildene mine er jødiske. Ikke bare avisen Haaretz og forfatteren Yishai Sarid, som han åpenlyst forakter, men også holocaust-historikeren Omer Bartov, som han talende nok helt unngår å nevne.

Snever definisjon

Ottosen påberoper seg The International Holocaust Remembrance Alliance når han kobler meg til antisemittisme. Men nettopp deres snevre definisjon er blitt kritisert av over 100 internasjonale organisasjoner, derunder en rekke jødiske, som for eksempel B’Tselem, for å tabuisere enhver kritikk av den israelske staten.

«Bare gammeldags liberale tror på kompromisser, bare filistre tror på rettferdighet, bare fjols foretrekker sannhet og forhandlinger fremfor propaganda og maskingevær.» Jeg siterer her en av Hannah Arendts mange sviende karakteristikker av israelsk politikk. Israelsk holdning til palestinerne kaller hun «et nå eller aldri, alt eller intet, seier eller død». En bare altfor presis karakteristikk ikke bare av Israels krigføring i dag, men også av tonen i Ottosens ubehagelige innlegg.

Jeg vil avslutte med å sitere enda en jødisk skribent, Gideon Levy, som for bare et par dager siden (13. oktober) i avisen Haaretz fordømte Israels stadig ekspanderende krigføring:

«Millioner av mennesker flykter for livet, internt fordrevne, flyktninger, utarmede mennesker uten håp, sårede, foreldreløse og krøplinger i en endeløs prosesjon av lidelse i både Gaza og Libanon, på Vestbredden og kanskje snart i Iran. Aldri har så mange redselslagne mennesker vært på flukt fra Israel ... De vil aldri glemme hva Israel gjorde mot dem. De militære suksessene, imponerende som de er, har gjort Israel vanvittig. Hva blir det neste?»

Jeg er sikker på at Espen Ottosen bare har forakt til overs for en kritisk røst som Gideon Levy. Men Levy får min respekt, akkurat som alle andre jøder som i disse mørke tidene fortsatt våger å holde sannhetens flamme høyt hevet.

Oversatt fra dansk av Bjørg Hellum.