Er det lov å være sint om man er kvinne?

Er det lov å være sint om man er kvinne? Jeg har prøvd å bli sunt sint på et helt trygt sted: i et boksestudio.

Inne i en varm treningssal og ledet av en MMA-proff, kjenner jeg at sinnet kommer, mens jeg banker løs på sekken, uppercut etter uppercut. , skriver Hilde Østby. Foto: Åge Peterson

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Fyfaeniheleveteforpultejævler. Sånn uttrykker jeg sinne, gjerne når jeg ved et uhell sparker en tå inn i kjøkkenbordet. Ja, jeg vet at lesere av Aftenposten kanskje setter frokostkaffen i halsen nå, men det har faktisk aldri skadet noen å utsettes for noen få, velvalgte ord knyttet til kjønnsorganer og mørkemakter – så jeg banner med fynd og fryd og vel vitende om at forskning viser at banningen min øker toleransen min for smerte med 33 prosent.

Folk som banner jevnlig, har til og med et større og rikere ordforråd enn folk som ikke banner, og det er ikke bare på grunn av alle de ekstra banneordene! Banning er nemlig en måte å komme i kontakt med sinnet sitt på. Så selvfølgelig burde jeg ikke banne. Jeg er kvinne, og sinne er ukvinnelig.