Enige om norsk-russisk fiskeriavtale

Torskekvoten for 2025 er den laveste siden 1991.

– Det er viktig å sikre en forsvarlig bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Totalkvoten på nordøstarktisk torsk er satt til 340.000 tonn – det er en nedgang på 25 prosent fra 2024.

• Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år, opplyser regjeringen. Norges del av kvoten for 2025 vil være 163.436 tonn.
• Totalkvoten for hyse er fastsatt til 130.000 tonn for 2025. Norges del av kvoten vil være 65.468 tonn.
• Totalkvoten for blåkveite i 2025 er fastsatt til 19.000 tonn. Norges del av kvoten vil være 9.675 tonn.
• Totalkvoten for snabeluer er fastsatt til 67.191 tonn for 2025. Norges del av kvoten vil være 46.378 tonn.
• Det blir ikke åpnet for loddefiske i 2025.

Regjeringen oppgir et ønske om å stanse negative bestandsutvikling som begrunnelse for nedgangen.

Havforskere anbefalte en større nedgang, 31 prosent, enn det som nå foreligger i avtalen.

– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en uttalelse i pressemeldingen.

– Enigheten legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er avgjørende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet.

Forhandlingene har foregått digitalt i lengre tid enn normalt. De startet mandag 21. oktober, og ti dager senere er de altså i mål.

Fiskarlaget og Sjømat Norge har torsdag kveld sendt ut en felles pressemelding, hvor de skriver at de mener dette er en god avtale.

– Det er svært viktig at partene har kommet fram til en avtale som tar hensyn til både ressurssituasjonen og fiskerinæringens behov for stabilitet og langsiktighet, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag i en uttalelse.

– Avtalen bærer preg av at vi står midt i en særdeles krevende kvotesituasjon. Partene har balansert dette mot næringens behov for stabilitet på en god måte, sier Martine Werring-Westly i Sjømat Norge.

Werring-Westly peker på at endringen i kvotene blir noe mindre enn ventet, og at det er positivt.

– Det er likevel ikke tvil om at fiskerinæringen vil være sterkt preget av råstoffsituasjonen fremover, sier Werring-Westly.

Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland regulerer forvaltningen av de delte bestandene i Barentshavet, og er den mest omfattende fiskeriavtalen Norge inngår med andre stater.

– Kvoterådene for 2025 var dramatiske, og vi står foran en krevende periode med lave kvotenivåer. Dette vil prege fiskerinæringen og lokalsamfunn langs kysten i flere år framover, sier Liabø, og legger til:

– Fiskeriavtalen innebærer at vi nå har fått viktige avklaringer på rammebetingelsene for fiskeriene til neste år, og vi mener dette er en ansvarlig og balansert løsning.

Christian Strand Halstensen, styreleder i Fiskebåt, skriver i en uttalelse at det er bra at avtalen er på plass, både for fiskebestandene og forsvaltningen.

– Kvotene er innenfor en bærekraftig forvaltning av bestandene, sier Halstensen, og understreker viktigheten av god kontroll på uttaket, slik at bestandene kan ta seg opp – og kvotene igjen kan økes.