Byrådet i Bergen og fylkesadministrasjonen i Vestland lanserte 9. august 2024 eit nytt forslag til korleis Bybanen til Åsane kan gå i tunnel bak Bryggen. Opposisjonspartia i Bergen bystyre sende etter det til saman 103 spørsmål til byrådet.
21. august svarte byutviklingsbyråd Christine Kahrs (H) skriftleg på alle spørsmåla frå høvesvis Raudt, SV, Arbeidarpartiet, Venstre/KrF og MDG.
Eit typisk svar på ei rekke av spørsmåla var: «Dette vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet», eller «Dette må reguleringsplanarbeidet avklare.»
NRK har laga eit utdrag av nokre av spørsmåla og svara:
Tidslinja:
Høgre overtok byrådsmakta i Bergen hausten 2023. Den opprinnelege planen til byrådet var å gjennomføra ei ny tunnelutgreiing og så ta avgjerda i 2025: å bygga Bybanen til Åsane via ein tunnel bak Bryggen, eller behalda den traséen langs framsida av Bryggen som Bergen bystyre vedtok våren 2023. Bygging av Bryggen-traséen kunne i så fall starte i 2026 dersom tunnelalternativet viste seg å bli dyrare.
I staden har byrådet nå lagt vekk arbeidet med tunnelutgreiing, og føreslår saman med leiinga i Vestland fylkeskommune (som skal bygga og drifta Bybanen) å laga ein reguleringsplan for eit nytt tunnelalternativ bak Bryggen: med haldeplass i rådhuskvartalet, tunnel frå Bergen Katedralskole til Sandviken, og vidare trasé i friluft gjennom Sjøgaten og til Sandviken sjukehus.
Venstre og KrF: «Hvor mye forsinker de nye planene sammenlignet med den opprinnelige planen?»
Svar frå byrådet: «Dersom tunnelalternativet ble valgt ville man måtte startet regulering i 2026.»
Arbeidarpartiet: «Kan byrådet redegjøre for realismen i den fremlagte fremdriftsplanen?»
Svar: «En reguleringsplan vil ta minst to år å føre frem til endelig vedtak og gitt at statlig finansiering er på plass vil man tidligst kunne starte bygging i 2028, forutsatt at prosjektering utføres parallelt med planarbeidet. Dersom man lykkes å sikre statlig finansiering tidligere enn dette, kan arbeidet forseres og man kan starte bygging av de delene av traseen som ikke reguleres på nytt.»
Venstre og KrF: «De nye planene medfører omfattende og ressurskrevende arbeid over mange år. Hvordan påvirker dette tempoet i arbeidet med andre reguleringsplaner, områdeplaner, kommuneplanens arealdel (KPA) og samfunnsdel (KPS), Dokken, Mindemyren og Laksevåg?»
Svar: «Vi anerkjenner at dette er en reell utfordring, men byrådet vil prioritere arbeidet med Bybanen til Åsane.»
Kvar blir det bybanestopp?
Viss ein går vekk frå Bryggen-traséen og bybanestopp der, kan det bli langt å gå til næraste stopp for svært mange bebuarar i området mellom rådhuset og Sandviken sjukehus.
Byrådet svarer at det ikkje er fastsett kor mange bybanestopp det blir der: «Det arbeides imidlertid for å få på plass til minst to stopp. Ett ved Sverresborg og ett ved Sandvikstorget.»
Det er ikkje sikkert om eller kvar det er teknisk og økonomisk mogleg å få til eit bybanestopp ved Sverresborg nær Bryggen. Byrådet svarar:
«Sverresborgstoppet er ikke kostnadsberegnet.»
«Stoppet på Sverresborg er noe man prøver å få realisert, da dette vil kunne betjene befolkningstette områder i Sandviken. Mulebussen sitt stopp i Helgesens gate er det mest trafikkerte stoppet i Sandviken, og det er svært ønskelig å få en direkte tilgang til Bybanen i dette området. Tidligere utredninger legger til grunn at det er mulig å bygge et stopp i dette området. Dersom man imidlertid må søke andre løsninger, vil dette sannsynligvis være på grunn av økonomiske hensyn. Dersom stoppet må utgå forsikrer Fylkeskommunen at de vil sette inn supplerende busser for å betjene området, og det vil vurderes supplerende stopp i dagen i Sjøgaten.»
For å få statlege løyvingar til samferdsletiltak har Bergen forplikta seg nullvekstmålet i personbiltrafikken. Men biltrafikken i bergensområdet auka med 1,1 prosent frå 2022 til 2023.
Byrådet skriv at Bybanen i tunnel bak Bryggen kan påverka trafikkutviklinga på ulike vis: «At reisetid blir kortere vil virke positivt, mens noe lavere dekning av området rundt Bryggen vil virke negativt.»
Korleis blir trafikkforholda? Blir Bryggen bilfri?
Dersom Bybanen skulle bli bygd framfor bygga på Bryggen, vil det meste av dagens bil- og busstrafikk der måtte forsvinne. Blir Bybanen heller lagt i tunnel, er stiuasjonen annleis.
Byrådet svarar at deira «ambisjon er å få på plass bilfri Bryggen, og vil arbeide for dette (..) men det vil eksempelvis fortsatt gå busser over Torget».
«Det er ikke konkludert med at det skal gå hverken biler eller busser over Bryggen, og eventuelt hvor mange.»
Korleis tunnelforslaget vil påverke trafikkavviklinga i Sandviken og ved rådhuset/politistasjonen er uvisst.
I Sandviken er det ifølge byrådet «ikke unaturlig å vurdere» einvegskøyring.
Om området ved rådhuset skriv byrådet at «det kan bli en trang situasjon (..). Dette må arbeides videre med i reguleringsplanen (..). Hovedgrepet er å lede mest mulig av trafikken utenom sentrumskjernen, men samtidig sikre tilstrekkelig fremkommelighet i sentrum.»
Korleis velje trasé – og kva tid?
SV: «Byrådet har tidligere uttalt at det skal være mulig å sammenligne de faktiske forskjellene mellom et nytt tunellalternativ og den vedtatte traseen. Når kan bystyret ta stilling til de faktiske økonomiske konsekvensene av det foreslåtte tunellalternativet?»
Svar: «Kostnadsvurderingene som vil følge reguleringsplanforslagene vil gi et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere om man ønsker å vedta den nye planen eller ikke.»
Ap spør om tunnel- og Bryggen-alternativa skal samaliknast «på eit fullverdig fagleg grunnlag»:
Svar: «Det er lagt opp til tilnærmet samme metodikk for vekting av måloppnåelse og konsekvenser.»
SV: «Vil byrådet og fylkeskommunen legge vekk tunnelalternativet dersom det viser seg å bli for dyrt eller for vanskelig å bygge det underjordiske stoppet i området ved Sverresborg/Koengen?»
Venstre og KrF: «Gjelder fortsatt lovnaden fra byrådsleder om at «billigste» bane skal bygges når planen er ferdig?»
Svaret er i tilsynelatande 'nei':
«Byrådets innstilling er at bybanen skal bygges i tunnel. Vi vil søke løsninger som er økonomisk forsvarlige for å realisere dette.»
«Kostnadene, inkludert fordelingsvirkninger vil vektlegges sterkt i planarbeidet. Det arbeides for at ny løsning ikke skal bli dyrere enn vedtatt trase.»
Eit springande punkt for opposisjonspartia er om reguleringsplanen for Bybanen framfor Bryggen skal opphevast, eventuelt kva tid, viss det blir laga reguleringsplan for tunnelløysinga.
Både fylkesdirektør Rune Haugsdal og opposisjonspartia i bystyret åtvarar mot å oppheve Bryggen-planen.
Bystyret skal ta stilling til vedtaket byrådet gjorde 9. august om «at det startes endring av reguleringsplanene for delstrekning del 1 og 2, der selve bybanetraséen tas ut av disse planene. Det forutsettes imidlertid for sluttføring av dette arbeidet at det foreligger statlig finansiering eller ferdig reguleringsplan av et tunnelalternativ».
Kostnadar
Å bygge Bybanen mellom sentrum og Åsane via framsida av Bryggen er frå før kostnadsrekna til 18 milliardar kroner.
Byrådet skriv: «Det arbeides for å sikre at den nye løsningen lar seg gjennomføre innenfor samme ramme.»
Berre 10 av dei 18 milliardane er knytta til sjølve banen. Viss staten betaler 70 prosent av dette, trengst det altså 3 milliardar i bompengar.
Byrådet skriv at det er for tidleg å svare på om bompengene må aukast viss tunnelalternativet blir dyrare enn Bryggen-traséen: «Det er ikke planlagt å foreta justeringer i bompengene ut over forutsatt nivå.»
Nokre andre moment
Å bygge Bybanen langs Bryggen ville krevje – og gi høve til – å oppgradere og skifte ut vant- og avløpsrøyr i området samtidig med utbygginga. Staten ville (berre) bidra til å betale den oppgraderinga som bybaneutbygginga gjer nødvendig. Det er ikkje klart kva det betyr økonomisk og praktisk for kommunen å heller velje tunnelløysing.
Også sykkeltrasé langs Bryggen var tenkt som ein integrert del av bybaneutbygging der.
For å unngå skader på Bryggen i Bergen, er det viktig at tunnelløysinga ikkje medfører endring av grunnvassforholda under og rundt Bryggen. Byrådet skriv: «Selve tunnelalternativet er forventet å ikke påvirke grunnvannet på Bryggen.»
Byrådet svarer også at tunnelløysinga gjer det lettare å samordne bybanebygginga med bygging av forlenga Fløyfjellstunnel på E39: «anleggsdriften blir enklere (..) på grunn av at man vil ha mulighet for å kunne åpne for gjennomkjøring i sentrum når trafikken i Fløyfjellstunnelen periodevis må stenges.»