1 month ago
27
Militærmakt-ekspert tror vi vil se en mer avskrekkende, norsk linje i nord.
Publisert 13.02.2025 12:22
Ved en gammel grenseovergang mot Russland er porten sikret med en rusten hengelås.
Helt siden 1950-tallet har Norge ikke tillatt Nato-øvelser i Øst-Finnmark, for å berolige russerne.
Nå ønsker forsvarssjef Eirik Kristoffersen og ordføreren i Sør-Varanger kommune nye vurderinger velkommen, skriver Forsvarets Forum.
Den sikkerhetspolitiske utviklingen og Natos nye forsvarsplaner skaper press på Norges selvpålagte begrensninger, sier Njord Wegge, professor ved Krigsskolen.
Han tror Norge kommer til å innta en mer avskrekkende linje i nordområdene.
– Jeg tenker vi vil se endringer mot større samkjøring, definering av røde linjer, og bedre forberedte responsprosedyrer, sier Wegge til TV 2.
Fremskutt landstyrke i nord
Ifølge Etterretningstjenesten øker Russland søkelyset på Norden og Østersjøen.
Russland anser at Sveriges og Finlands medlemskap i Nato har økt trusselen mot Russlands vestlige grense, heter det i trusselvurderingen for 2025.
Arktis og nordområdene har fått en økt strategisk betydning. Før Nato-toppmøtet i Brussel har Norge vært i forhandlinger om en felles fremskutt landstyrke i Lappland.
Norge skal bidra til den nye Nato-styrken som skal opprettes i Nord-Finland, skriver avisen Ilta-Sanomat onsdag.
Sverige skal ha ansvar for Nato-styrken som vil være viktig i forsvaret av Finnmark.
– Må trekke røde linjer
Norge lever ikke lenger i en dyp fred, var det tydelige budskapet da trusselvurderingene for 2025 ble lagt frem.
Truslene fra statlige aktører mot Norge er mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår, advarer Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Sjefen for Etterretningstjenesten sier at det er sett 40 gjennomførte eller planlagte sabotasjeaksjoner i Europa siste år.
Den spente situasjonen mellom Russland og Vesten gjør at grenseområdene i Finnmark er av særlig interesse for russisk etterretningsvirksomhet.
PST mener det er sannsynlig at det vil skje russisk sabotasje i Norge i 2025.
Ifølge Nato-toppen James Appathurai trenger forsvarsalliansen en mer effektiv avskrekking mot hybride trusler. Vestlige land må i større grad trekke røde linjer mot de russiske truslene, sa den canadiske diplomaten nylig til EU-politikere.
– Dette er et godt poeng. Utfordringen er likevel at en trusselaktør hele tiden kan finne nye sårbarheter hvor man er mindre forberedt, ettersom den hybride «trusselarenaen» dekker så mange samfunnsområder, sier Wegge.
– Gjenstår mye
Wegge, som forsker på sikkerhetspolitikk og militærmakt i Arktis, sier at Norge gradvis har fått en økt bevissthet om disse utfordringene de siste årene.
– Det gjenstår likevel mye. Jeg tenker særlig vi har mye å gå på når det gjelder samordning av opplysninger og forberedelser med tanke på hvordan respondere til ulike hendelser, sier han.
Forskeren mener at de nordiske landene strever med å finne gode systemer for å varsle og å håndtere konkrete trusler, og at det er Finland er kommet lengst med å øke bevisstheten omkring truslene.
– De har blant annet opprettet et senter ved statsministerens kontor som skal se totalbildet over departementsstrukturene og informere proaktivt i hele samfunnet, sier Wegge.
I Norge er Heimevernet en ressurs som kan utnyttes og iverksettes, i samarbeid med politi og andre beredskapsetater, fortsetter han.
– Dette så vi for en stund siden eksempelvis som et tiltak mot uidentifiserte droner over kritisk petroleumsinfrastruktur på Vestlandet, sier forskeren.
– Må gjøre terskelen høyere
I Nord-Norge har Russland brukt sivile fartøy til maritim fordekt etterretningsaktivitet.
Før tilgangen på norske havner ble strammet inn for russiske fiskefartøy, fant politiet radiosendere og spionasjelister i båtene.
Wegge peker på at det ligger i trusselens natur at den vil være tilpasningsdyktig.
– Slik sett vil man aldri kunne være forberedt på alt, men det handler om å gjøre terskelen høyere og å utvikle flere verktøy som kan være tilgjengelig i håndteringen av episoder fra de ulike myndighetene som kan ha ansvar for slike trusler, sier han.
– På norsk side er kanskje særlig Finnmark det fylket hvor man har kommet lengst, hvor blant annet politimester Hætta i lang tid har jobbet veldig aktivt med å få ut informasjon i befolkningen og i de offentlige kommune- og fylkesstrukturene, i tillegg til å også bruke det statlige nivået, for eksempel gjennom samarbeid med forsvaret der dette er naturlig, sier Njord Wegge til TV 2.
English (US)