«En oppskrift på evig krig»

18 hours ago 10

Denne uken møtte Israels statsminister Benjamin Netanyahu Donald Trump i Det hvite hus, der de to diskuterte deres syn på Gazas fremtid.

Pressekonferansen som fulgte, endte i en global sjokkbølge:

Etter 15 måneders krig for å «utslette» fienden Hamas, med store områder lagt i ruiner, foreslo Trump at USA skal ta over hele området, drive ut palestinerne og bygge «Midtøstens riviera».

Men på bakken i Gaza, tross all ødeleggelsen og alle de drepte, er det nå mer og mer synlig at Israels krigsmål ikke er nådd.

Amerikansk etterretning kom nylig med oppsiktsvekkende opplysninger:

Hamas skal rekrutert like mange nye krigere som Israel har drept.

De anslår at 10.000 til 15.000 nye krigere har kommet til, i takt med at dødstallene i Gaza har steget.

– Dette er en oppskrift på varig opprør og evig krig, sa den tidligere utenriksministeren, Antony Blinken, før han gikk av.

Hver helg nå, gjennomfører Hamas nøye planlagte propagandasermonier i forbindelse med gisselutleveringene.

Israelske myndigheter begynner å få nok - og mener seremoniene bryter med våpenhvileavtalen.

Røde Kors, som er mellomledd når gislene frigjøres, sier de ønsker at dette ikke lenger skal skje offentlig.

Men Hamas ønsker offentlighet, for å vise styrke.

Et eksempel på hvordan det ser ut, kom ved havnen i Gaza by, forrige lørdag, to uker etter våpenhvileavtalen trådde i kraft:

I full åpenhet står Hamas-krigerne på rekke og rad, væpnet og i nye uniformer. Musikk spilles fra høyttalere og konfetti skytes i været.

Blankpolerte, hvite pickup-biler, fylt med Hamas-krigere, kommer kjørende mot en klargjort scene ved stranden.

På store oppprintede plakater står det skrevet på arabisk og engelsk: «Nazi-sionismen vil ikke vinne».

Egne uniformerte Hamas-medlemmer fanger alt på film. En kameradrone surrer over for å fange det som skal skje.

Det Amerikansk-israelske gisselet Keith Siegel (65) skal overføres til fremmøtte medlemmer av Røde Kors, etter 484 dager i Gaza.

Gjennom over ett år med brutal krigføring, med titalls tusen drepte og knuste boligbygninger, har verden knapt sett noe til Hamas-krigerne.

Nå, ut av Gazas ruiner, forsøker Hamas å vise verden noe:

De er der, og de er mange.

Kort tid etter angrepet 7.oktober 2023, kom Israels ledere med noen klare mål for krigen de nettopp hadde erklært mot Hamas i Gaza.

Fra en talerstol 11. oktober, sa Bejamin Netanyahu og forsvarsminster Yoav Gallant, at Hamas skulle «knuses».

Benjamin Netanyahu

Israels statsminister.

Gallant sa: «Vi skal fjerne denne tingen kalt Hamas fra jordens overflate. De vil opphøre å eksistere».

Et overveldende flertall av drepte i Gaza er kvinner og barn, ifølge undersøkelser FN har gjort. Gallant og Netanyahu er begge etterlyst for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomsstolen.

Samtidig har Netanyahu sagt at krigen skulle fortsette «til siste slutt» og til «total seier» var oppnådd.

Hva er Hamas?

Hamas er en politisk, religiøs, sosial og militær bevegelse som kjemper for en selvstendig palestinsk stat. Organisasjonen har størst oppslutning på Gaza og ble grunnlagt i 1987. Hamas har en militær gren med egne soldater og mener at en militær løsning er nødvendig for å frigjøre Palestina. Flere land definerer Hamas som en terrororganisasjon. De sto bak angrepet mot Israel, 7.oktober, 2023, der 1180 mennesker ble drept.

Hva handler våpenhvilen om?

Våpenhvilen mellom Israel og Hamas er en avtale som skal stanse kampene i Gaza etter 15 måneder med krig. Den innebærer en seks ukers innledende våpenhvile, løslatelse av gisler og fanger, gradvis tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza, og økt humanitær hjelp til området. Avtalen er delt inn i tre faser og har som mål å skape en varig fred og gjenoppbygging av Gaza. Avtalen er forhandlet frem av USA, Qatar og Egypt. Disse landene har fungert som garantister for avtalen og vil overvåke gjennomføringen.

Hva er situasjonen i Gaza nå?

Palestinske myndigheter opplyser at 46.000 palestinere er drept i Gaza. I tillegg er det mange som fortsatt er savnet, og det antas at flere av dem ligger under ruinene. Ifølge FNs satellittprogram UNOSAT er 69 prosent av alle bygninger på Gazastripen skadet eller ødelagt. Over 60.000 bygninger er fullstendig ødelagt, og mange andre har alvorlige eller moderate skader. Ifølge en skaderapport fra FN kan det ta 21 år bare å rydde bort alle ruinene, betongen og metallet. Gjenoppbyggingen vil kreve enorme summer og et internasjonalt samarbeid som verden knapt har sett før.

– Jeg skvatt litt når jeg så totalen i Hamas sin tydelige tilstedeværelse under gisselseremoniene, sier historiker og forfatter Marthe Heian-Engdal.

VG har spurt henne hva Hamas ønsker å formidle med de siste ukenes parader og seremonier.

– De har to ulike beskjeder til to ulike publikum, sier hun.

Den ene beskjeden er til deres fiende Israel, og Israels befolkning.

– Jeg tenker at de ønsker å vise tydelig: «Dere kan ikke slå oss. Dere kan bombe oss til dere blir blå, men vi forsvinner ikke. Dere kan aldri vinne.»

Marthe Heian-Engdal

Historiker og forfatter.

Dette handler om å vise at de fortsatt har makt, sier historikeren.

– De forsøker å vise militær styrke, etter en lang og ødeleggende krig. De spiller på det palestinske etoset, om at de er et folk som alltid vil reise seg.

Denne beskjeden sendes også til USA, som Israels tungt allierte.

– De vil si: «Se på oss nå. Her er vi, fortsatt».

Maktdemonstasjonen er også en slags internbeskjed fra Hamas til Gazas befolkning, ifølge Heian-Engdal.

– De ønsker å vise at de fortsatt er tilstede i Gazas gater, at de er en maktfaktor på bakken blant palestinerne. Samtidig sender de et signal til motstandere blant palestinske politikere, om at det er for tidlig å regne dem ut av et fremtidig palestinsk styre.

Rett før våpenhvilen sa nemlig Den palestinske selvstyremyndigheten (PA), som holder til på Vestbredden, at de har «fullført alle forberedelser for å ta over styringen på Gazastripen».

USA og Israel har også antydet det samme: At Hamas ikke lenger skal kunne få styre Gaza når krigen er over.

Forsker og forfatter Erik Skare, spesialist på militante palestinske grupper, sier at det er to ulike aspekter å forholde seg til nå:

– På den ene siden viser dette at Israel ikke har lyktes med å knuse Hamas militært. De har fortsatt soldater, våpen og utstyr, sier han.

– Qassam-brigaden, den militære vingen til Hamas, kan fortsette å påføre israelerne skade.

Erik Skare

Forsker og forfatter.

Han mener det ikke en overraskelse at Hamas nå dukker opp så mannsterke.

– Det er en fortsettelse av den utviklingen vi så i krigen. Israel har vært lite villig til å holde på områder i Gaza der de har gjennomført opersjoner på bakken.

Israel har slått ned Hamas i ett område, for så å se Hamas dukke opp og fortsette kampene i samme området, forklarer forskeren. Det er som spillet «Wack a mole».

Men det er også et annet faktum her, som ikke må underspilles, sier Skare.

– Hamas har fått helt vanvittig juling som følge av krigen i Gaza. Tallene er vansklig å verifisere, men de har ifølge amerikansk etterretning mistet mellom 11 til 13.000 krigere. Og Israel har også drept mange helt sentrale ledere.

Og når det kommer til den voldsomme nye rekrutteringen, er det nettopp dette Israel ble advart mot av eksperter og statsledere ved starten av krigen;

Krigføringen skaper mer motstand og sinne mot Israel - og vil føre til at nye medlemmer kommer til.

– Historisk sett skjer dette hver gang. Når spenningen mellom Israel og palestinerne øker, eksploderer rekrutteringen til de militante gruppene.

Samtidig mener Skare at de mange tusen nye rekruttene analytikere mener Hamas nå har, ikke kan sammenliknes med antallet som er drept.

– Det er forskjell på de harnede krigerne Hamas har mistet, som hadde mange års trening og erfaring fra krig bak seg, og en nye, unge menn, som nettopp har fått sin første Kalashnikov.

Når Hamas nå hver uke går opp på scenen i Gaza for å vise organisert styrke, handler det også om å skjule hvor svekket de faktisk er, mener Skare.

– De fremstår samlet, men skjuler også hvor splittet de er, sier Skare

Han peker på uenigheter mellom Qassam-brigaden på bakken i Gaza, den politiske vingen der, og bevegelsens diplomatkorps, som gjennom krigen har vært i Qatars hovedstad Doha.

Intert i Hamas skal det nå være flere sentrale spørsmål, som skaper gnistninger:

Var 7.oktober angrepet riktig å gjenomføre?

Var ødeleggelsene i Gaza verdt det?

Hva er veien videre?

Tips oss

Utenriksjournalist

Jeg skriver i all hovedsak om konflikter og menneskerettigheter, med spesielt fokus på Midtøsten. Jeg har bakgrunn som Midtøsten-korrespondent, med base i Beirut, Libanon. Jeg er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo, med mastergrad i Peace and Conflict Studies. Krig kan være et dypt splittende tema, og jeg vil gjerne høre lesernes synpunkter. Derfor setter jeg pris på tilbakemeldinger, også om det skulle være kritikk. Har du tips til saker du mener jeg bør se nærmere på? Skriv til meg eller ring. Telefon: 47628737 Jeg er også lett å nå på Instagram: amundbakkefoss