– En ny generasjon høyreekstreme

– Det er en ny generasjon høyreekstreme som bruker sosiale medier for å sosialisere seg og radikaliseres. 

Det sier ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson. 

Natt til søndag ble Tamima Nibras Juhar (34) drept mens hun var på jobb på et barnevernstiltak på  Kampen i Oslo. Den siktede 18-åringen, Djordje Wilms, forklarer det som et politisk motivert drap, og er siktet for blant annet terror.

Tamima (34) ble drept på jobb: – Hun var bekymret

I avhør har 18-åringen forklart at drapet var politisk motivert. Han knytter seg til drapet og hendelsen.

Ifølge Filter Nyheter skal 18-åringen ha vært aktiv på et chatforum på meldingstjenesten Telegram i mars og april, knyttet til det høyreekstreme miljøet i Norge.

Ifølge ekstremismeforskeren forteller at de har sett en endring de siste 15 årene.

– Vi har sett en trend de siste 15 årene hvor digitale kulturer lar seg inspirere av høyreekstrem ideologi og tankegods.

Thorleifsson forteller at det hvert år er få hendelser med høyreekstrem vold i Norge.

– Men Norge skiller seg nå negativt ut med hendelser i 2011, 2019 og nå denne saken som etterforskes.

SISTE HILSEN: Flere har lagt igjen hilsener til den avdøde etter drapet på Kampen natt til søndag. Foto: Torbjørn Brovoll

Inspirert av tidligere terror

– Dette er et globalt, internasjonalt miljø, så du kan ha unge norske statsborgere som sitter rundt omkring i Norge og har tilgang til nettforum hvor de blir radikaliserte, sier Thorleifsson.

– Mange av de er også inspirert av 22. juli-terroren og tidligere hendelser. 

Thorleifsson forteller at dagens teknologi fører til ekkokamre.

– Konspirasjonsteorier som er pakket inn i internettreferanser og rasistisk humor. Vi snakker om mange tusen brukere som er innom ulike forum og sosiale medier, hvor konspirasjonsteorier og rasisme, kvinneforakt, muslimsk fiendtlighet og antisemittisme, hele listen med hat, produseres og spres.

Terrorsiktet chattet i høyreekstrem gruppe

– Ikke tilstrekkelig

Thorleifsson ledet ekstremismekommisjonen, oppnevnt av regjeringen, som skulle forbedre Norges evne til å forebygge radikalisering.

Hun forteller at det i slike saker ofte er vanskelig å forebygge.

– Det er så mange som er involvert. Men det kan gjøres med lekkasjer til nærstående, så man er helt avhengig av at pårørende, berørte rundt enkeltpersonen, melder ifra. 

Politiet i Oslo fikk inn bekymringsmeldinger om den nå terrorsiktede 18-åringen, allerede i mars i år.

– Så er videre spørsmål hvorvidt informasjonsdeling på tvers av etater og tjenester ble utført. 

I ekstremismekommisjonen gikk de gjennom 20 enkeltsaker.

– Vi så at i alle sakene som involverte politisk vold, også terror, hadde det vært kontakt med tjenestene, men ikke tilstrekkelig deling av informasjonen på tvers.

Varslet om siktede i fjor

Avdelingsdirektør for kontraterror i PST Lars Lilleby fortalte på en pressekonferanse mandag, at de har kjent til den terrorsiktede 18-åringen siden februar 2024. Tipset kom fra et annet politidistrikt enn Oslo.

– PSTs egne undersøkelser gjorde at vi utarbeidet en etterretningsrapport om denne personen. Dette er vanlig prosedyre når vi mottar slik informasjon, der vi jobber etter klare objektive kriterier, sier Lilleby.

– Det er for å avklare om personen har evne og vilje til å gjennomføre vold eller terror. Vi vurderte det dit hen at han hadde høyreekstreme holdninger, men ble vurdert til å utgjøre en lav trussel. PST har ikke noe mer informasjon om denne personen i 2024, sier han.

Hatet florerer etter drap: «Håper det blir flere»

Etterspør god oppfølging

– I bunnen at dreier forebygging seg om å lage demokratisk motstandskraft i befolkningen mot rasisme, mot konspirasjonsteorier. Og å styrke utdanningen i demokrati og menneskerettigheter, sier ekstremismeforskeren.

Hun peker på at konspirasjonsteorier nå ikke bare forsvares av enkeltpersoner, men også partier og bevegelser. 

For å avverge politisk vold, er det viktig med informasjonsdeling, sier Thorleifsson og fortsetter:

– Når det foreligger en konkret bekymring rundt en person, at den følges godt opp, og at det er god informasjonsutveksling. 

– I tillegg må man også adressere at det kan være utenforskap, det kan være psykisk uhelse. Vi vet at ideologi og psykologi ikke er ensidig utelukkende. 

Tonje Brenna: – Må ta store og små oppgjør hver eneste dag