En naturlig avgang

Når en toppolitiker trekker seg helt overraskende og med umiddelbar virkning, begynner spekulasjonene fra første sekund.

Derfor virker det pussig at Trondheims avgåtte byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) ikke fortalte hele historien da han mandag varslet sin avgang.

«Personlige årsaker og høyt arbeidspress», sa han på pressekonferansen, mens journalistene og alle med politisk interesse allerede var i gang med å lete etter den egentlige forklaringen.

Utover kvelden kokte det i sosiale medier. Rykter ble spredt, gode som dårlige, og alle i det politiske miljøet og deromkring spurte alle om hvem som visste hva.

Allerede 1. oktober, altså for en uke siden, ble ordfører Kent Ranum informert om Hauges etter sigende nyoppståtte relasjon til byrådskollegaen Christianne Bauck-Larssen, også hun fra Høyre.

Hauge ba om å få gå av, og Ranum aksepterte ønsket.

Det fremstår svært naivt at de valgte å gå ut med nyheten med en vag, nesten underlig, begrunnelse om «høyt arbeidspress».

ETTERFØLGEREN OG ORIGINALEN: Kent Ranum og eks-ordfører Marvin Wiseth.

Selv hørte jeg mange forskjellige historier og teorier utover mandagskvelden.

Både av politisk og relasjonell art, for å si det på den måten.

Det siste stemte, og er i seg selv rimelig udramatisk. Dahlberg Hauge og Bauck-Larssen har innledet et forhold. Den høyeste rangerte av de to må naturligvis ta de politiske følgene av det.

Shit happens, som det heter på trøndersk.

Bergenseren Kristian Dahlberg Hauge har mangeårig bakgrunn fra Frp, og var en stor overraskelse da han ble hentet inn som byrådsleder – for Høyre – etter den borgerlige brakseieren i 2023.

Det ble tatt for gitt at Høyres svært profilerte toppkandidat Kent Ranum skulle lede «byregjeringen» da Trondheim vedtok å innføre en parlamentarisk styringsmodell.

Men den joviale Ranum ville heller være ordfører og gallionsfigur, nærmest som en slags ny Marvin Wiseth, som med glimt i øyet kalte seg «burgermester» da han bar ordførerkjedet på 90-tallet.

At Hauge, som ikke sto på valg, ble tildelt Trondheimspolitikkens fremste tillitsverv, var kontroversielt.

Det var omtrent som at en ukjent og nyinnmeldt Ap-politiker plutselig ble statsminister etter den rødgrønne valgseieren nå i september.

Byrådet skulle bli et utstillingsvindu for moderat borgerlig politikk – med Miljøpartiet De Grønne med i rekkene. For MDG var dette beviset på at partiets blokkuavhengighet var reell.

Siden har MDG med betydelig hell valgt å gå til venstre, mens Høyre har falt som en søkkvåt støvfrakk.

Frp har blitt det desidert største partiet på borgerlig side, mens Høyre kaver, både etter en ny leder og et nytt politisk prosjekt.

I seg selv er ikke relasjonsdramaet i Trondheim et særlig stort problem for Høyre, men det er noe med partier som faller: Straks går det aller meste på tverke.

Hauge går formelt av 23. oktober, og et nytt byråd, trolig med samme konstellasjon og samme politiske plattform skal da velges av bystyret.

Den påtroppende byrådslederen Kjetil Reinskou regnes nå som et sterkt kort for partiet. Men heller ikke han er valgt av folket.

Om det blir flere utskiftninger i byrådet, er foreløpig uklart, men Reinskou sier at det er «naturlig» at de fleste av de nåværende byrådsmedlemmene fortsetter.

Om det også gjelder Christianne Bauck-Larssen får tiden vise.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.