En mors kamp for sin fengslede sønn

1 week ago 18



Hvordan kunne en ustraffet, skoleflink fotballgutt bli en del av et drapsforbund med forgreninger til svenske kriminelle nettverk?

Det spørsmålet stiller guttens mor seg hver eneste dag.

Hun vet ikke om siktelsen mot sønnen stemmer. Hun vet bare at han ble pågrepet på et hotellrom i Huddersfield i England. Ifølge politiet hadde han to skytevåpen og ammunisjon. Han risikerer en dom på livstid etter britisk rett.

en person som sitter ved et bord med et glass vann og en tallerken med mat

Moren er i London for å kjempe for sin yngste sønns liv. For å kjempe for å få ham overført til Norge. For å få hjelp til den kampen.

– Det er en veldig ensom kamp.

Sønnen er nemlig blitt en del av en etterforskning som går over landegrensene. En del av gjengkrigen som har herjet Sverige de siste årene, med drap, bombeattentat og ungdommer som leies inn for å begå alvorlige forbrytelser.

Politiet mener 18-åringen hadde planer om å drepe et annet menneske. Det første gang norske ungdommer pekes ut som fotsoldater i den svenske gjengkrigen. Til sammen ni unge mennesker fra Stavanger-området er siktet.

Bak høye murer i det beryktede høyrisikofengselet Belmarsh sitter 18-åringen fra Stavanger i varetekt. Moren og ektemannen reiser til London så ofte de kan. De har tatt opp lån for å få råd til å besøke sønnen.

Jeg er redd for at han skal gi opp, og skade seg selv. Jeg er redd for at han skal bli utsatt for vold fra andre. Det har han allerede blitt en gang. Jeg får panikk hver gang telefonen ringer. Jeg er redd noen skal si at nå er han død.

NRK møter dem i den norske Sjømannskirken.

Håvard Blekastad Almås/NRK

Der tenner de lys for 18-åringen sin.

– Det var godt å se ham, men tungt å dra. Han er langt hjemmefra og alene. Han klamrer seg til oss. Vi er alt han har.

Vi identifiserer ikke moren av hensyn til den siktede tenåringen. Han er ustraffet og ikke dømt for noe kriminelt, heller ikke i denne saken. Men siktelsen er alvorlig.

Dette er historien om en mors forsøk på å redde sin yngste sønn. Hennes forsøk på å forstå hva som har skjedd.

Pandemi og fraværsgrense

Hun tror det begynte under pandemien. Da hele familien på fem satt hjemme med hver sin PC og prøvde å jobbe som normalt.

For yngstemann var det vanskeligere enn foreldrene forsto. Han hadde spilt fotball hver eneste dag. Plutselig var den sosiale arenaen borte.

en person på en bat med fiskestang

Den 18-årige sønnen er yngst av tre barn. Han var en velfungerende, skoleflink fotballgutt før psykisk sykdom og rusproblemer gjorde seg gjeldende.

Foto: Privat

Den 18-årige sønnen er yngst av tre barn. Han var en velfungerende, skoleflink fotballgutt før psykisk sykdom og rusproblemer gjorde seg gjeldende.

Foto: Privat

Hvis jeg kunne spole tilbake til den tiden, så skulle jeg vært der mer for ham. Vi klandrer oss selv for at vi ikke lyktes med å redde ham.

Moren gråter mens hun forteller videre.

Tenåringens psykiske helse ble stadig dårligere i tiden som fulgte. Det gikk ut over skolegangen. Fraværsregelen slo inn, og han måtte slutte på skolen. Han begynte å selvmedisinere seg med rus.

– Når du er 16–17 år og mister skoleplassen din, så mister du identiteten din. Du er ingenting. Alle andre får det til. Vår sønn var skoleflink, men fikk det likevel ikke til. Det var en dobbel nederlagsfølelse.

Psykisk sykdom og mangelfull oppfølging

Rusen gjorde seg mer og mer gjeldende. Foreldrene lette gatelangs etter gutten flere ganger. De fant ham alltid alene. Aldri i noe rusmiljø. Aldri i noe gjengmiljø.

To ganger ble han tvangsinnlagt med rusutløst psykose. To ganger ble han motvillig utskrevet etter ti dager. Uten oppfølging, ifølge foreldrene.

De følte seg maktesløse. De klarte ikke å nå gjennom i systemet. De klarte ikke å få mer hjelp til sønnen.

Seks uker etter siste innleggelse og 12 dager etter at han hadde fylt 18 år, kom sjokket:

– Han hadde dratt til Storbritannia og blitt pågrepet av politiet der, og vi ante ingenting.

Gutten hadde aldri reist noe sted alene før. Knapt tatt bussen i egen by. Aldri bestilt hotell eller flybillett. Foreldrene forsto ingenting.

En av de andre siktede i saken, en 16-åring fra Stavanger, har i et intervju med Stavanger Aftenbladet innrømmet at han jobbet for det svenske krim-nettverket Foxtrot. Han fortalte også at han organiserte oppdrag der folk ble drept.

– Det jeg kan si, er at dette er krig. Det er ingen uskyldige her. Jeg har egne rekrutterere som bringer folk til meg, som er interessert i å jobbe og tjene penger. De blir sendt til meg, jeg veileder dem og gir dem litt informasjon. Og så styrer de resten, sier han til avisen.

I intervjuet sier 16-åringen ikke noe om pågripelsen i Storbritannia eller 18-åringen som er fengslet der. Moren frykter at han kan ha vært et lett offer.

– Jeg tror han har vært så psykotisk at han ikke har visst eller skjønt hva han har gjort. Jeg tror at noen har instruert ham til å dra. Kanskje truet ham. Han er blitt tatt i en sårbar situasjon, og vært et lett offer, sier hun.

NRK har ikke fått innsyn i etterforskningen fra britisk politi, og kjenner ikke til hvordan de vurderer 18-åringen.

Rettsmøte denne uka

Hun utelukker altså ikke at sønnen har gjort det han er siktet for.

Foreldrene er blitt rådet til ikke å snakke om saken med ham når de besøker ham, derfor kjenner de ikke hans versjon av saken.

Den 26. september skal en britisk domstol høre 18-åringens forklaring.

– Det er ingen av oss som ønsker denne formen for kriminalitet. Men vi får ikke bukt med slik kriminalitet ved å la en psykisk syk 18-åring sitte i et britisk fengsel, sier moren.

Hun mener at både saken og sønnen ville vært tjent med at han blir overført til Norge og at straffeforfølgelsen av saken hans fortsetter der.

I videoen under forteller moren hva hun tror om hvorfor sønnen dro til England, om sønnens soningsforhold og oppfølgingen fra norske myndigheter:

NRKs intervju med moren til den norske 18-åringen som er arrestert og siktet for drapsforbund i England.

Dessuten er hun redd for konsekvensene, hvis han må sone som i dag helt frem til en rettssak neste sommer.

– Han er redd og stresset. Jeg tror ikke han vil holde ut.

Hva slags hjelp får dere fra norske myndigheter?

– Norske myndigheter gjør ingenting for å hjelpe ham. Ikke som vi vet, i hvert fall. Det er veldig, veldig vanskelig for oss å forstå at han som hører til den norske saken, ikke blir hentet hjem og politietterforsket og straffeforfulgt i Norge.

Kripos: – En britisk etterforskning

NRK har vært i kontakt med Utenriksdepartementet i forbindelse med denne saken. De henviser til Justisdepartementet som igjen viser til påtalemyndigheten for svar.

Politiadvokat John Ivar Johansen hos Kripos sier at de diskuterte om saken skulle overføres til Norge med britiske myndigheter.

en mann i uniform

Politiadvokat John Ivar Johansen hos Kripos sier det ikke er mulig å overført saken til Norge når britene ønsker å etterforske saken selv.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

– I starten av saken var det dialog rundt dette, men engelsk politi og påtalemyndighet har startet egen etterforskning. De ønsker å gjennomføre etterforskningen av saken i England. Derfor er det ikke noen mulighet å få overført denne saken til Norge, sier han.

Politiadvokaten sier at Kripos ikke vet hvem 18-åringen skal ha planlagt å drepe i England.

Hvordan fikk britisk politi vite om 18-åringen?

– Etter at norsk politi hadde fått opplysninger om at 18-åringen hadde reist til England med planer om å begå et drap, ble britisk politi kontaktet.

Tøffe soningsforhold

Belmarsh er et høyrisikofengsel, kjent for sine tøffe soningsforhold. Her sitter noen av Storbritannias verste kriminelle.

Moren forteller at sønnen sitter alene på cella hele døgnet, med unntak av én time lufting hver dag. Han får to måltider om dagen. Han vet aldri hvor mye klokka er eller når det er tid for lufting.

Belmarsh fengsel i London

Belmarsh er et beryktet høyrisikofengsel i London.

Foto: Henry Nicholls / AFP

Belmarsh er et beryktet høyrisikofengsel i London.

Foto: Henry Nicholls / AFP

Det er lite forutsigbarhet. Og veldig mye stress.

– Det er vold, det er gjenger, det er vanskelig å lese hvem man bør holde seg unna. Et veldig høyt stressnivå, forklarer moren.

Psykiateren i fengselet er bekymret for 18-åringens helsesituasjon. Han har doblet dosen med antipsykotisk medisinering. Moren er redd for at jo lengre tid som går, jo vanskeligere blir det å rehabilitere sønnen.

en mann som holder en kvinne

Vikarierende sjømannsprest Svein Arne Theodorsen har vært til stor støtte for familien.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Vikarierende sjømannsprest Svein Arne Theodorsen har vært til stor støtte for familien.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Rettssaken i London skal etter planen holdes i juni neste år. Det kan være livstidsdom for drapsforbund etter britisk lov.

Britiske fengselsmyndigheter sier til NRK at de ikke vil gi noen kommentar om enkeltinnsattes plassering eller behandling.

Men de sier at fengslede som ennå ikke er dømt, vanligvis sitter i varetekt i lokale fengsler eller mottaksfengsler. Hvis det er behov for å flytte dem til et fengsel med høyere sikkerhet, går det gjennom en formell prosess.

Den norske 18-åringen ble flyttet til høyrisikofengselet Belmarsh etter en hendelse med en fengselsbetjent i et lokalt fengsel. Betjenten er suspendert mens saken etterforskes, ifølge fengselsmyndighetene.

Politiadvokat Johansen hos Kripos sier at dersom 18-åringen blir dømt til fengsel i England, kan han som norsk statsborger søke om å få sone straffen i Norge.

– Hvor sannsynlig er det at noe sånt kan skje?

– Det er kriminalomsorgen som organiserer dette, og det er dit man søker. Men ut fra min kjennskap til dette, så bør det være uproblematisk for 18-åringen å få til, sier Johansen.

Fredag ble 18-åringen flyttet til nabofengselet Thameside, som har litt lavere sikkerhet. Årsaken til flyttingen er uviss.

Publisert 20.09.2025, kl. 15.29 Oppdatert 20.09.2025, kl. 15.46

Read Entire Article