1 month ago
48
Sosialt hierarki, prestasjonspress, sexpress og en utpreget festkultur.
Slik beskrives skolegangen på Ullern videregående skole i en VG-kommentar.
Det snakkes om en kulthetsskala, der elever deles inn i A-, B- eller C-gjengen, samt flere andre grupperinger.
Det som gjelder er å tilhøre en gruppe, eller den rette gruppen. Hvis ikke kan du risikere å oppleve tre år med utenforskap og ensomhet.
Men er det bare på Oslos vestkant det er slik, eller går dette igjen andre steder i landet?
Gjenkjennelig tematikk
Tall fra Ungdata-rapporten viser at halvparten av ungdommer over hele landet har følt seg utelatt eller ekskludert på sosiale medier.
Samtidig viser tall fra Elevundersøkelsen at spesielt jenter i videregående skole opplever så mye negativt på sosiale medier - at de gruer seg til å gå på skolen.
Ved Nordahl Grieg videregående i Bergen har debatten om sosialt hierarki og press skapt oppmerksomhet.
De har nemlig opplevd deler av den samme tematikken.
– Vi kjenner oss igjen i tematikken. Ikke på samme måte, kanskje. Det er andre utfordringer hos oss, som kanskje ikke er fullt så ille som det blir framstilt i VG-saken, sier avdelingsleder på Nordahl Grieg, Christine Velde.
Det samme mener nestlederen i elevrådsstyret, Kornelia Maurstad.
– Det er kanskje ikke så ille som man skal ha det til, men det er store sosiale forskjeller og det er et stort press i det å passe inn i ulike grupperinger, sier Maurstad til TV 2.
Begge understreker at ikke alle elever opplever eller tenker på presset like sterkt.
Sosiale medier skaper frykt
TV 2 har snakket med flere rektorer og elevrådsledere fra ulike skoler på forskjellige steder i landet.
Noen av dem kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av hierarkiet.
Andre føler at både russetiden og sosiale medier skaper utfordringer knyttet til popularitet, utseende, utenforskap eller uthenging.
Nestleder i elevrådsstyret forteller at flere kjenner på en redsel for å bli uthengt på sosiale medier.
Hun peker spesielt på Jodel, en anonym sladrekanal på nett.
– Det er en ekkel følelse å gå inn i kantinen og være redd for at du skal bli filmet eller gjort narr av, utdyper Maurstad.
Hun mener elevene kan oppleve dette om de setter seg på feil sted. Derfor har Nordahl Grieg satt i gang tiltak.
Ommøblerte kantinen
Et av problemene som går igjen hos flere skoler, er faste bord i kantinen. Særlig når det gjelder hvor ulike årskull og grupperinger kan sitte.
– Tidligere hadde vi langbord, der det kunne sitte 20-25 elever på ett bord. Da sa særlig elever fra VG1 at de ikke følte seg trygge i kantinen, sier Velde.
– De visste ikke hvor de skulle sitte, og var redde for å bli hengt ut i sosiale medier for å ha satt seg på feil bord, legger hun til.
Derfor har Bergen-skolen tatt flere grep. Og det virker å hjelpe.
– Vi har hatt en ommøblering med masse småbord istedenfor, og det ser vi effekten på allerede. Elever melder nå om god plass og at det er trygt å sitte her.
Skolen samarbeider tett med russe- og elevrådsstyret om tiltak, blant annet knyttet til sosiale aktiviteter og en mer inkluderende russetid.
I tillegg har de satt inn lærere som er mer synlige i kantinen.
Men hva sier ungdommen om dette?
Fornøyd med skolens tiltak
Helene Vallentinsen (18) og Eva Austbø (18) er gode venninner og sitter ofte på samme lunsjbord.
De er med på samme russebuss og forteller at ommøbleringen har hatt en positiv effekt.
– Det hjalp faktisk veldig å spre de bordene. Før satt vi jo sånn 40 stykker på et bord, og det var som regel russebussen, sier Vallentinsen.
Austbø mener endringen har ført til færre faste grupperinger på skolen.
– Generelt synes jeg skolen er flink til å inkludere, særlig etter tiltakene som er tatt i bruk. Alle er jo ikke i samme vennegjeng og vil ikke nødvendigvis sitte ved samme bord, sier hun.
– Sitter dere noen gang med VG3- elevene?
– Det er i så fall hvis det er en utfordring. Det gjør vi ikke av oss selv, ler Vallentinsen.
Nestlederen i elevrådet mener også utviklingen av tematikken er på rett vei.
– Jeg synes tiltakene er helt supre. Det skaper mye mer trivsel og et kjekkere miljø, sier Maurstad.
Peker på økende utfordringer
Seniorforsker Selma Therese Lyng ved Oslo Met forsker på barn og unge. Hun mener tiltakene ved skolen kan være en god start på å løse problemet.
– Generelt er dette tiltak som handler om å både få kjennskap til hva som skjer blant elevene, og lage gode fellesskap på tvers av grupperingene, sier Lyng og fortsetter:
– Det faller i utgangspunktet under hovedstrategiene som man tenker må til for å endre dette.
Hun peker på at Ungdata-rapporten 2024 viser en økning, også i videregående, på mobbing og mistrivsel.
– Det er også flere som føler at de ikke passer inn i klassen. Sånn sett kan du si at det er indikasjoner på at det er ting i elevmiljøet som er blitt verre.
– Hva vet vi om tiltak som kan motvirke denne typen utfordringer?
– Vi vet at vi trenger tiltak som viser både at vi voksne bryr oss, men også tiltak som lager gode sosiale felleskap på tvers av grupperingene, som kan motvirke den tendensen til å skille mellom ulike grupper og sosiale posisjoner i hierarkier, svarer hun.
English (US)