En hyllest til menigheter med rom for både stillhet og lyd

Jeg er teolog, men i denne sammenheng er jeg først og fremst en småbarnsmor som sokner til Randesund menighet. Jeg vil gjerne rette en takk til både Randesund menighet og andre menigheter for at det er så god takhøyde for både samtaler og støy før gudstjenesten.

Åpen

I likhet med Solberg som skrev debattinnlegg 23. november, setter jeg pris på stillhet og det kontemplative. Jeg er derfor veldig glad for at Søm kirke har et kirkerom og et kapell som er tilgjengelig til dette formålet store deler av uken. Takk for at jeg flere ganger har kunnet benytte meg av dette!

Som Solberg sikkert er kjent med, innledes jo gudstjenesten med en kort stillhet etterfulgt av klokkeslag. Og jeg er glad for at det ikke kreves stillhet i ytterlige 30 minutter før dette. Det hadde gjort det svært vanskelig å komme til gudstjeneste med små barn. Selv om jeg er glad i det kontemplative, er jeg overbevist om at stillhet ikke er den eneste måten å vise respekt for det hellige på. Jeg tenker blant annet på Lukas 18,16 hvor Jesus sier: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» Han sier ikke at det bare er de stille barna som får komme til Gud. Og de aller fleste barn lager litt lyd, likevel sier Jesus at Guds rike tilhører slike som dem.

Det er sikkert ikke barna Solberg først og fremst sikter til i sin kritikk av støynivået før gudstjenesten. Konsekvensen av å kreve/be om stillhet i hele 30 minutter, ville likevel vært at jeg hadde kjent meg mindre velkommen til gudstjeneste med mitt engasjerte barn. Samtalene mellom mennesker i alle aldre som finner sted før gudstjenesten opplever jeg dessuten som svært meningsfulle. Det gir oss anledning til stadig å bli bedre kjent med menigheten vi er en del av. Og vi til aktivt å møte gudstjenesten sammen.

Jeg vil derfor rette en stor takk til alle menighetsmedlemmer som så aktivt og raust har kommet bort til familien min etter gudstjenester for å takke for barnelyder – ikke bare før, men til og med under gudstjenesten. Dere gjør at vi føler oss velkomne! Dere gjør at vi føler oss som en naturlig del av menigheten. Ja, jeg opplever at dere praktiserer det Jesus sier: «La de små barna komme til meg!»

Takk til Randesund menighet, og så mange andre, som i løpet av en uke klarer å romme så mye: Både stillhet, bønn, liv og leven. Takk for at dere har så mange ulike arenaer hvor tro kan praktiseres på ulikt vis. Og takk for at dere prioriterer menighetsfellesskap både før og etter gudstjenestefeiringen!