– Elever har løpt i skogen for å ta livet sitt

3 hours ago 3

I skolegården på Knarvik videregående skole setter en engasjert kontaktlærer ord på hvorfor mental helse bør få større plass i skoleundervisningen.

Kristine Moldskred vet at prat om forebyggende innsats sjeldent et «vinnertema» i politikken. Hun velger derfor å kalle en spade for en spade.

– Har erfaring

– Jeg har erfaring med elever som har løpt i skogen for å ta livet sitt. Og jeg har opplevd selvskading, elever som har satt seg på do og kuttet seg opp, sier Kristine Moldskred.

En halvtimes kjøretur nord for Bergen ligger en videregående skole som har gitt elever et unikt kurs om psykisk helse.

Trenger du noen å snakke med?

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer.

Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste åpen hver dag kl. 18-21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år).

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.

Kors på halsen: Ring 800 333 21. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.

Rådgiving om spiseforstyrrelser: De har både chattetjeneste og telefonlinje.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.

Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Spillavhengighet Norge: Ring 4770200 eller skriv til kontakt@spillavhengighet.no.

Hjelpelinjen: Hjelp i forbindelse med penge- eller dataspill. Ring 800 800 40.

Organisasjonen Mental Helse sier kurset på kun fem timer redder liv. Det reduserer både selvmordstanker og depresjon.

Nå vil Høyre gjøre dette «superkurset» obligatorisk for elever i ungdom- og videregående skole.

Men hva mener elever som har deltatt på kurset?

Lite om psykisk helse

– Vi lærer gjennom hele skoleløpet at det er viktig å trene, spise sunt, ha en god livsstil og god fysisk helse. Men det er knapt noe om psykisk helse, sier Eli Dahle (17).

I klasserommet på Knarvik videregående skole nikker ungdommene bekreftende. De synes psykisk helse er vanskelig å snakke åpent om.

– Ja, en god del som sliter mentalt tør ikke å ta dette opp. Og man vet heller ikke hvordan man skal hjelpe andre som har problemer, sier Andreas Ness-Johnsen (18).

Andreas og Eli er noen av de heldige elevene i Knarvik som har fått det de selv omtaler som «en oppskrift på hvordan hjelpe seg selv, og andre».

Lengre nede i saken kan du lese om hva partiet Høyre ønsker å gjøre dersom de får bestemme.

Mange sliter

Rekordmange unge sliter i dag med sin psykiske helse, men i løpet av et 13 år langt skoleløp er dette knapt tema i undervisningen.

De siste årene har det har vært en urovekkende økning i andelen barn og unge som er diagnostisert med en psykisk lidelse. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet.

For gutter i alderen 16 til 19 år har andel med registrert psykisk lidelse økt fra cirka 8 til 13 prosent.

For jenter er utviklingen enda mer dramatisk: Her øker andelen fra 12 til 21 prosent fra 2008 til 2022.

– Psykiske helseutfordringer er noe som koster oss som samfunn enorme summer, men mange av disse utfordringene kan forebygges, og vi mener at det er viktig å komme inn tidlig for å styrke ungdommene som skal være fremtiden i landet vårt, sier Fredrik T. Nordanger, prosjektleder YAM i Mental Helse.

Youth Aware of Mental Health (YAM) er et undervisningsprogram for psykisk helse blant unge som Mental Helse koordinerer.

Samtaler, rollespill og diskusjoner øker elevenes kunnskap og evne til forstå egen og andres psykiske helse bedre.

– Det er behov for YAM. Man lærer blant annet lettere å kontrollere sinne, angst og negative følelser, forklarer Arian Øren Johansen.

Han sier programmet kan hjelpe den som sliter, og gjør elever bedre i stand til å fange opp og bistå andre som sliter.

– Etter kurset ble det litt lettere å snakke om vanskelige ting i vennegjengen, forklarer Arian.

Reduserer selvmordstanker

– En stor europeisk studie viste reduksjon på cirka femti prosent i både selvmordstanker og selvmordshandlinger blant elevene som fikk YAM-undervisning. Dette målt mot en kontrollgruppe, forklarer prosjektleder Nordanger.

Det er også målt 30 prosent reduksjon i antall nye tilfeller med depresjon etter YAM-kurset. Kurset er utviklet av svenske og amerikanske forskere og tatt i bruk i USA, Australia og flere EU-land.

Over fem timer med rollespill og samtaler, fordelt på tre dager, lærer elevene mye om såre og tabubelagte tema.

– Skambelagt

Kontaktlærer Moldskred mener YAM-kurset har stor verdi for elevene:

– Mye er skambelagt, og ofte ønsker ikke ungdom å vise svakhet som man gjerne føler på når man har det vanskelig. Dette her må normaliseres. Mange sliter, så vi må tørre å snakke om det, sier Moldskred.

– Jeg tenker det er viktig at ungdommen får et verktøy til å hjelpe seg selv hvis de har det vanskelig, men også at de kan hjelpe andre som trenger hjelp, sier Moldskred.

Hun sier man i skolen i dag delvis snakker om psykisk helse, men uten at elevene blir gitt verktøy eller den innsikten de får via kurset.

– Ungdom opplever vanskelige ting i livet sitt, og i denne alderen er det spesielt vanskelig å takle det nye som skjer.

Høyre lover kurs til alle

Fem klasser ved Knarvik videregående skole har fått kurset. Men kun 2000 elever i hele Norge har så langt fått delta på kurset som koster ca. 25.000 kroner per klasse.

Nå vil Høyre innføre YAM som et obligatorisk kurs, tilgjengelig for alle skoleelever i VG1.

– Dette er et tilbud som ikke er der i stor nok grad i dag. Jeg skulle jo ønske at noen fortalte meg da jeg vokste opp at livet er en berg-og-dal-bane, og at en kunne fått med seg gode redskaper til å mestre livet, sier stortingsrepresentant Magret Hagerup, medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.

Høyre «garanterer» at dette ikke er valgflesk, men at det skal følge penger med, sier Hagerup til TV 2.

– Vi ønsker å gi et tydelig signal på at skolene skal prioritere dette, for det kan være avgjørende om en skal klare seg gjennom livet, at en får gode verktøy med seg, understreker Hagerup.

I fjor var det nesten 700 personer i Norge som tok livet sitt, flere av dem unge.

– Det er egentlig ikke til å begripe, sier Hagerup.

Hun mener utfordringen i dag er at få skoler gjennomfører YAM. Det startet i 2019 på enkelte skoler, men følges opp i liten grad fordi man er avhengig av at skolene selv tar tak i det.

– Hva konkret vil Høyre gjøre?

– Vi vil stille krav til at alle VG1-elever skal gjennomføre YAM. Det kan faktisk være forskjellen på liv og død, presiserer Hagerup til TV 2.

PSYKISKE LIDELSER BLANT BARN OG UNGE:

Psykiske plager er vanlige blant ungdom. For jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt de siste tiårene.

Norske studier viser at rundt 7 prosent av barn og unge i alderen 4-14 år har en psykisk lidelse.

Internasjonale tall viser at omkring 13 prosent av barn og unge under 18 år oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forekomsten varierer imidlertid mye på tvers av kjønn og alder.

Psykiske plager er vanlige blant ungdom. For jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt de siste tiårene.

Psykiske plager og lidelser er vanlige blant barn og unge. Forekomsten av forskjellige lidelser og plager er ulik hos gutter og jenter, og varierer betydelig mellom aldersgrupper.

Det har også vært en økning i totalbruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge de siste ti årene.

Vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge omfatter depresjon, angstlidelser, ADHD, atferdsforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, tic-lidelser samt utviklingsforstyrrelser som autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemming.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Read Entire Article