Elevene gir opp skolen

5 days ago 9

Dramatiske tall fra norsk skole:

Nesten hver tiende elev gjennomførte ikke grunnskolen i fjor.
«Trenger vi en havarikommisjon for norsk skole?» spør en forsker.

KRISE: Flere og flere elever gjennomfører ikke 10 år på grunnskolen. De går ut med manglende grunnskolepoeng. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Publisert 28.11.2024 15:11

Det er noe dramatisk som er i ferd med å skje i norsk skole. I løpet av de siste 10–15 årene ramler stadig flere elever ut og gir opp før de har gjennomført grunnskolen.

Det viser ny statistikk fra SSB.

Tallene, som er hentet inn fra norske skoler, viser nemlig at et stadig større antall av landets elever forlater ti år med obligatorisk skole med såkalt manglende grunnskolepoeng.

Det vil si at elevene mangler standpunktkarakterer i mer enn halvparten av fagene på vitnemålet sitt.

– Tar det på alvor

Eller mer folkelig sagt; de fullfører ikke grunnskolen.

I vår var det hele 5706 elever som forlot grunnskolen uten vitnemål.

Det er rekord. Og økningen har vært dramatisk. Bare de siste to årene er antallet økt med 1000 elever.

– Det er en utvikling vi tar på alvor, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).

Elever som mangler grunnskolepoeng tilhører i hovedsak følgende elevgrupper, ifølge Utdanningsdirektoratet:

Elever med manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær.
Elever som får spesialundervisning.
Minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge.

Og det er dette siste punktet Kunnskapsdepartementet velger å fokusere på når de blir bedt om å komme med en forklaring.

– Noe av utviklingen skyldes trolig den store økningen av nyankomne elever fra Ukraina, som naturlig nok mangler norskkunnskaper til å ha vurderingsgrunnlag, sier statssekretær Mjeldheim.

Firedobling

Men den dramatiske økningen i antallet elever som ikke fullfører grunnskolen startet lenge før krigen i Ukraina.

I 2009 var det bare 1352 av 10.-klassingene som gikk ut med manglende grunnskolepoeng. I år er altså tallet 5706.

Det betyr at antallet er mer enn firedoblet på 15 år.

Førsteamanuensis Jo Magne Ingul ved NTNU kjøper ikke Kunnskapsdepartementets forklaring om at dette handler om ukrainske elever.

– Ukraina er bare en del av dette, sier Ingul.

– Spørsmålet er jo hva annet som påvirker og fører til dette. Handler det om skolen og at den ikke har klart å henge med i tiden? undrer han.

Tror dette handler om skolefravær

Ingul har forsket på skolefravær i flere år. Han tror den største delen av økningen i stedet handler om gruppen som Utdanningsdirektoratet beskriver som «Elever med manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær.»

– Når vi i løpet av 15 år har mer enn en firedobling av elever som ikke får grunnskolepoeng, er jo det sterkt bekymringsfullt, sier Ingul.

– I samme periode er det jo vist en stor økning i skolefravær. Fra annen forskning vet vi at skolefravær skaper kunnskapshull. Både kunnskapshull og skolefravær har en tendens til å akkumulere seg over tid viser forskning fra Australia, sier han.

– Svært alvorlig

For selv om det ikke fins offisielle tall for det, vet alle som jobber i norsk skole at tilfellene av såkalt skolevegring eller ufrivillig skolefravær har vært et svært økende problem de siste årene.

TV 2 har skrevet en rekke saker om barn som ikke føler de passer i norsk skole, og fortvilte foreldre som ikke får barna sine på skolen.

– Vi vet også at fraværet øker i norsk skole. Den utviklingen skal vi snu. Skoleledere peker på psykiske helseutfordringer – det må vi møte godt. Både god oppfølging og å lære elever å håndtere utfordringer er en viktig del av å forberede dem på resten av livet, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).

Guttene sliter mest

Det er blant guttene situasjonen er mest dramatisk.

Ni prosent av guttene i 10. klasse forlot grunnskolen i fjor uten at de hadde bestått. Nesten én av ti fikk altså ikke vitnemål etter ti år på skolen.

– Jeg er fristet til å si at det peker på en mismatch mellom norsk skole og norske barn og ungdommer. Om dette da skyldes at skolen er utdatert og ikke tilpasset dagens ungdom, eller om det skyldes at dagens barn og ungdom ikke er moden for skolen, er jo vanskelig å mene noe om uten mer informasjon, sier Ingul.

– Svaret er nok sammensatt. Spørsmålet da blir jo mer hvordan skal vi løse dette? Trenger vi en havarikommisjon for oppvekst? spør han.

Statssekretær Mjeldheim i Kunnskapsdepartementet mener de har gjort mye allerede.

– Regjeringen har nylig lansert en tiltakspakke som skal støtte skolens arbeid med forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær, som en del av stortingsmeldingen En mer praktisk skole. Som en del av denne pakken utvikler vi nasjonale faglige råd til håndtering av bekymringsfullt fravær.