Ekstremvær flere steder samtidig: – Henger sammen

Stormen «Boris» har ført med seg flom og store skader i Sentral-Europa de siste dagene. 

Så langt er minst 23 personer døde, og flere tusen er evakuert. Statsminister Donald Tusk har erklært nasjonal unntakstilstand i Polen.

Samtidig er minst sju personer døde og 40 skadet i Portugal, som er rammet av kraftige skogbranner. 

Det portugisiske nyhetsbyrået Lusa meldte at om lag 5000 brannkonstabler kjempet mot 48 aktive branner tirsdag. 

Likevel er det ikke bare Europa som rammes av ekstremvær for tiden. Her er bare noen av eksemplene:

• Shanghai ble truffet av tyfonen «Bebinca» mandag kveld. Det er den kraftigste tyfonen i området på 75 år, og over 400.000 mennesker ble evakuert, skriver AP. 
• Vietnam, Laos, Thailand and Myanmar er preget av flom og store ødelegger etter at tyfonen «Yagi» inntraff for en drøy uke siden. Myndighetene i de fire landene har rapportert at minst 500 mennesker er døde, skriver BBC. 
• Regnskogen i Amazonas herjes av flere store skogbranner. Akkurat nå befinner Brasil seg i den verste tørkeperioden som er målt i landet noensinne, ifølge AP.
• Minst 500.000 mennesker er på flukt på grunn av flom i Vest- og Sentral-Afrika, ifølge FN. I Nigeria har vannmassene blant annet ført til at 270 innsatte rømte etter at et fengsel kollapset. 
• Orkanen Francine har anslagsvis ført til skader for 1,5 milliarder dollar (opp mot 16 milliarder kroner) etter å ha truffet USA i forrige uke, skriver Bloomberg. 

Økt intensitet

– Nå er det masse som skjer samtidig. Det er det ingen tvil om, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til TV 2. 

Det at det inntreffer på én gang kan være tilfeldig, understreker han. Samtidig er forskningen tydelig på at klimaendringene fører til mer intensivt ekstremvær, ifølge Hygen. 

– Dette henger sammen. For eksempel er flommene i Europa trigget av en kald luftmasse som møter en varm luftmasse fra Middelhavet – og den varme luftmassen er direkte koblet til skogbrannene i Portugal, sier han.

I Polen førte flommen til at tettstedet Klodzko så slik ut mandag: 

Sommeren 2024 var den varmeste som er målt noensinne. Høye temperaturer gjør at værsystemene får mer energi – noe som igjen er med på å drive ekstremvær, forklarer forskeren. 

Han får medhold av Maria Sand, som er klimaforsker i Cicero. 

– Klimaendringer legger til rette for at ekstremvær blir enda mer ekstremt. Nedbøren som skyller ned over Sentral-Europa nå kommer fra et unormalt varmt Middelhav, sier hun.

Der er det mye fordamping – og jo varmere lufta er, jo mer fuktighet kan den holde på, ifølge Sand.

– Så er det jo sånn at det som kommer opp, må komme ned. Vi ser også oftere enn før at alt regnet skyller ned på et lite område, såkalt styrtregn.

Slik påvirker det Norge

I snitt har verden blitt 1,2 grader varmere siden man først begynte å måle temperaturer på 1700-tallet, ifølge FNs klimapanel.

– Det er en grad av tilfeldighet i været, men klimaendringene setter et avtrykk på alt. Spørsmålet vi stiller oss er om det ekstremværet vi opplever nå ville ha skjedd i en verden med null oppvarming, sier klimaforsker Sand. 

Varmere luft holder bedre på fuktighet, noe som fører til mer styrtregn, forklarer klimaforskeren. 

Det får også virkninger i Norge. 

– Det kommer flommer nye steder. I Norge har vi to flomsesonger, snøsmelting om våren og regnflom på høsten. Siden vi får mindre snø framover, forventer vi også mindre flommer om våren, mens flommene om høsten forsterkes fordi det regner mer hos oss, og nedbøren kommer oftere som styrtregn, sier Sand. 

Det er særlig de små vassdragene som vil påvirkes av mer regnflom og styrtregn, legger hun til. 

Derfor er det viktig å både forberede seg på de endringene som global oppvarming fører med seg, samt at man kutter CO₂-utslippene, mener Maria Sand.

– Det må gjøres noe med hvordan vi tenker om fremtiden.