1 month ago
27
– Falske nyheter kan føre til mer vold og hat, sier ekspert.
Publisert 16.01.2025 14:14 Sist oppdatert 17 minutter siden
«Mer ytringsfrihet og mindre sensur.»
Slik argumenterte Meta-sjef Mark Zuckerberg for å kutte sitt åtteårige samarbeid med uavhengige faktasjekkere.
Nå erstattes det med «Community Notes», noe som gjør det mulig for andre brukere å merke innlegg som villedende eller falsk informasjon.
Zuckerberg kaller endringen en seier for ytringsfriheten.
– Nei, dette er ikke en seier, på ingen måte. Tvert imot bør vi bekymre oss for dette, sier medieviter Magnus Hoem Iversen til TV 2.
Etter presidentvalget i USA i 2016 fikk Meta svært mye kritikk for deler av innholdet som hadde blitt distribuert på plattformen. Som følge av det ansatte de 40.000 innholdsmoderatorer rundt om i verden. De investerte også i teknologi for å identifisere skadelig innhold.
Men kritikken mot plattformen stilnet ikke.
– Zuckerberg fikk ingen velvilje etter dette. Samtidig så Meta-eieren en annen kjent mediepersonlighet i USA, mangemilliardær Elon Musk, som har droppet alt av innholdsmoderering og blitt belønnet for det av Trump, forteller Iversen.
Tesla-eier og SpaceX-grunnlegger Musk var tidligere svært skeptisk til Donald Trump. Så snudde han, og har nå blitt en av Trumps aller viktigste støttespillere.
– Hvis jeg skal få lov til å spekulere litt, så kan det være at Mark Zuckerberg tenkte at han ikke tjente nok på modereringspraksisen, og derfor bestemte seg for å droppe det. Så Zuckerberg gir egentlig opp, sier Iversen.
Kan få alvorlige konsekvenser
Endringen på plattformen kom 7. januar, og har møtt kraftig kritikk.
– Det Meta nå har annonsert, er en stor og omfattende endring, sier Bente Kalsnes, professor ved Institutt for kommunikasjon.
– Det ser ut til at endringene ikke vil gjelde i Europa på grunn av EUs reguleringer som kalles Digital Services Act, men det vil gjelde for resten av verden, sier Kalsnes.
Digital Services Act (DSA) gjelder regulering av nettplattformer, sosiale medier, nettbutikker, og tjenester for deling av innhold.
Den stiller strenge krav til store plattformer og søkemotorer.
Professoren frykter at endringene kan føre til spredning av desinformasjon, hat og trusler i mange andre land.
– Særlig i land med svakere mediesystem, kan det bli enda mer problematisk. Hvis man får større spredning av hatmeldinger, kan det føre til økt polarisering i ulike land, sier Kalsnes.
Magnus Hoem Iversen er enig i dette. Han sier at Metas endringer kan føre til alvorlige konsekvenser, spesielt for land der Metas sosiale media-plattformer brukes som nyhetskilde.
Verst for land med lav tillit
– Informasjonsøkosystemet kan bli mer forurenset, rett og slett. Så resultatet kan bli at folk blir mindre informerte, og at det blir lettere å lure folk, sier han.
Iversen sier at falske nyheter kan føre til mer vold og hat dersom informasjonen ikke blir faktasjekket.
– Alt fra uskyldige konsekvenser som at ungdom tror de unngår kviser ved å smøre avokado i ansiktet, til mer alvorlige situasjoner. For vi har også sett at falske nyheter kan oppildne til vold, sier han.
Iversen sier at desinformasjon og falske nyheter kan ha alvorlige konsekvenser ute i verden, spesielt i land der det er kriger og konflikter.
– For eksempel i Storbritannia. Da det ble spredt falske nyheter om hvem som var gjerningspersonen i knivdrapene i Southport, så begynte folk å kaste stein på moskéer, sier han.
Barnedrapene i Southport:
I juli 2024 var det massive opptøyer i Southport i England etter at flere barn ble knivstukket og drept. Blant annet ble en moské angrepet.
Politiet gikk ikke ut med navnet til gjerningspersonen ettersom personen var mindreårig. Likevel pågikk en intens jakt på gjerningspersonens identitet i sosiale medier.
Et feilaktig navn ble delt. Før politiet rakk å avkrefte det, var navnet allerede blitt delt millioner av ganger.
Hendelsen førte til voldelige opptøyer i byen.
– Lønnsomt å lyve
Iversen legger til at endringen vil ramme land der Metas plattformer som Facebook og Instagram brukes som nyhetskilde hardest.
– Land som har svake redaksjonelle medier, allmenkringkaster, og som bruker mye sosiale medier, vil komme verst ut av det, sier han.
Iversen sier at endringen om å kutte ut faktasjekking av innlegg er bekymringsfull.
– Logikken i sosiale medier er at det som vekker sterke følelser får mye synlighet. Og hvis du bare kan lyge og finne på, så er det mye lettere å vekke sterke følelser, enn hvis du må forholde deg til sannheten.
– Så dette gir på en måte en stor konkurransefordel til de som ikke forholder seg til sannheten. Det er billig, enkelt og lønnsomt å lyve, sier han og legger til:
– Vi bør absolutt bekymre oss. Så må vi bevare de redaksjonelle mediene, journalistikken, på en eller annen måte styrke deres synlighet.
English (US)