1 month ago
32
Det pågår en dragkamp mellom Doge og domstolene – det som skjer på fredag kan vise hvilken retning USA er på vei.
Publisert 14.02.2025 01:04 Sist oppdatert nå
De siste tre ukene har tech-milliardæren og Trump gjort voldsomme kutt i det amerikanske statsapparatet og havnet på kollisjonskurs med føderale dommere som har satt foten ned for framgangsmåten.
Dommerne setter spørsmålstegn ved lovligheten i å kutte midler som er bevilget av Kongressen, og at arbeidstakere og andre blir fratatt lovbestemte rettigheter.
– Hvis folk ikke kan stemme og få deres vilje bestemt av deres valgte representanter i form av presidenten og Senatet og Huset, da lever vi ikke i et demokrati. Vi lever i et byråkrati, uttalte Musk under pressemøtet tirsdag.
Musk har fått vide fullmakter i sitt effektiviseringsarbeid, men krav om tilgang til sensitivt materiale i finansdepartementet, og andre omfattende grep, har blitt midlertidig forhindret av føderale dommere.
Til stor irritasjon for både president og tech-gigant.
President Donald Trump svarte på direkte spørsmål at han alltid overholder domstolens avgjørelse, og anker beslutningen. Men videre kritiserer han dommere som ikke støtter ham i arbeidet.
– Vi vil slå tilbake på korrupsjon, og det er rart at en dommer vil forhindre det. Så kanskje vi må se på dommerne, for det er et alvorlig overtramp, sa Trump.
Da en føderal dommer satte foten ned for at Doge skulle få tilgang til finansdepartementets databaser i forrige uke, raste Musk på X.
– En korrupt dommer som beskytter korrupsjon. Han må stilles for riksrett NÅ!
Enda mer oppsiktsvekkende var uttalelsen fra visepresident J.D. Vance. Søndag skrev han på X at dommere ikke har lov til å kontrollere den utøvende maktens legitime myndighet.
Det springende punkt
Rådgiver i tenketanken Cevita, Eirik Løkke, sier det er vanskelig å få et klart bilde av administrasjonens strategi videre, men denne holdningen til Vance er det springende punkt.
– Det som virkelig er bekymringsfullt, er visepresident J.D. Vance sitt utspill om at domstolene ikke har lov til å kontrollere Trumps legitime makt, sier Løkke til TV 2.
– Det kan veldig lett tolkes som at Trump bare skal overse avgjørelser fra domstolene. Da vil det i realiteten bli en konstitusjonell krise. Om vi ikke allerede er der, sier han.
Professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde, er på linje med Løkke.
– Når Vance sier at domstolen ikke kan hindre presidentens vilje, er det et direkte angrep på demokratiet, sier han til TV 2.
– Hvis utøvende makt bare nekter å føye seg etter domstolene, slår demokratiet sprekker, for domstolene har ingen evne til å håndheve sine egne beslutninger. Det er de avhengig av presidenten og Kongressen for å gjøre, forklarer Mjelde.
Både rådgiveren og professoren peker på at vi ikke er der ennå, og at det gjenstår å se om Trump og hans administrasjon vil følge opp disse utspillene med handling.
Maktfordelingsprinsippet
Domstolene er en av tre grunnpilarer i maktfordelingen i det amerikanske samfunnet. De skal beskytte grunnloven og forhindre maktmisbruk.
Et viktig prinsipp er at domstolene skal være en selvstendig statsmakt. Det betyr at de to andre statsmaktene, presidentadministrasjonen og Kongressen, ikke kan blande seg inn i deres avgjørelser.
Et rettsmøte som starter fredag skal avklare hvilke myndighet Trump og Musk faktisk har, og da vil man kunne få noen svar.
– Det vil være ekstremt bekymringsfullt dersom Trump-administrasjonen og Trump faktisk går videre med å nekte å føye seg etter domstolene. Vi er ikke der akkurat nå, men de signalene som kommer fra Musk, Vance og Trump antyder det samme, sier Løkke.
Trump klandrer det han kaller «høyst politiske dommere» for å bremse hans agenda, som i essensen er å drastisk bygge ned statsapparatet.
Vil slette hele byråer
Multimilliardæren Musk er ikke folkevalgt, men har likevel inngripende makt i sin rolle som leder av Doge. Torsdag oppfordret han til å «slette hele byråer» fra statsapparatet.
– Jeg tror vi må slette hele byråer i stedet for å la dem sakke bakut. Hvis vi ikke fjerner ugresset ved roten, vil de vokse tilbake, sier Musk i en videoprat med arabiske ledere på et toppmøte i Dubai. Det skriver nyhetsbyrået AP.
– Spill for galleriet
– Det handler ikke bare om kutt. Det handler om at Trump vil svekke statsapparatet til de grader, for han mener det samme statsapparatet var det som gikk inn og slo bein på ham i den første presidentperioden hans. Dette er en helt annen radikal kurs som jeg ikke har sett lignende til, sier Mjelde.
Han mener fokuset på budsjettkutt er spill for galleriet, for de store utgiftene til det amerikanske statsapparatet ligger på helt andre felt som ikke er rørt ennå.
– Det er utgifter til forsvaret, Pentagon og de to store helseprogrammene, medicare og medicaid, som er de virkelig store utgiftene for den amerikanske staten. Men hvis de begynner å kutte i denne type program, kommer motstanden til å vise seg på en helt annen måte i befolkningen, sier Mjelde.
I Europa reagerer mange sterkt på utviklingen i USA, men i USA er Trump mer populær enn noensinne. Mer kritikk har imidlertid begynt å komme mot Musks framgangsmåter.
Tror på demokratiet
Hvis domstolenes uavhengighet blir rokket ved, kan all makt havne på få hender.
– Kan vi snakke om et autokrati?
– Vi ser tegn til det nå, men vi får ha litt is i magen. Jeg vil ikke slå på den store kriseknappen ennå. Det finnes mange maktsentre i USA som kommer til å gjøre mye motstand, sier Mjelde optimistisk, og understreker at han fremdeles har tro på verdens eldste demokrati.
Mer enn 50 søksmål er innlevert mot Trumps initiativer. I søksmålene hevdes det at bevilgninger bestemt i Kongressen ikke kan kuttes, prosedyrer må overholdes og man må sikre rettigheter til føderale arbeidere, religionsfrihet og annet.
English (US)