Ekspert om Syria: – Det blir en blodig affære

2 days ago 8

Kortversjonen

Opprørere har tatt kontroll over Aleppo, Syrias største by.
Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit mener dette er starten på slutten av den 13 år lange borgerkrigen i Syria.
Opprørerne stormer nå sørover langs motorveien M5 inn i Hama-provinsen mot storbyen Homs.
Hellestveit tror at dette er opptakten til en større militær offensiv, hvor regimet trolig kommer til å ta kontroll over hele Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Søndag formiddag meldes det at Syrias største by Aleppo ikke lenger kontrolleres av regimet i Syria.

Opprørerne har tatt full kontroll over millionbyen og beordret midlertidig portforbud.

Nå stormer de sørover langs motorveien M5 inn i Hama-provinsen mot storbyen Homs.

– Den syriske arabiske hæren, med bistand fra det russiske flyvåpenet, fortsetter sin operasjon for å drive tilbake terrorist-aggressorene i provinsene Idlib, Hama og Aleppo, heter det i en melding på det russiske militærets nettside søndag kveld.

Søndag meldte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) at Assad-regjeringens styrker har slått i retrett mot Homs, mens russiske styrker forlot en militærbase for å forsterke fronten i nord.

Så langt skal det være bekreftet at over 400 er drept i offensiven, melder SOHR.

– Antagelig er dette overraskelsesangrepet opptakten til en større militær offensiv, hvor regimet trolig kommer til å ta kontroll over hele Idlib-provinsen nordvest i Syria, sier Hellestveit.

– Og det kommer til å bli blodig affære, spår hun.

Ødeleggelsene etter et bombeangrep fra regjeringsstyrker mot Idlib søndag. Video: De hvite hjelmene via AP.

Størsteparten av den syriske provinsen med fire millioner mennesker har vært utenfor det syriske regimets kontroll.

Den har vært styrt av den ikke-statlige og sunnimuslimske opprørsbevegelsen, blant dem terrororganisasjonen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og deres allierte.

Mener opprørere har få støttespillere

– Jeg ser at det er noen som hevder at vi er tilbake i 2012, ved begynnelsen av borgerkrigen i Syria. Det kan jeg avkrefte. Dette er avslutningen av den syriske borgerkrigen, fordi støttespillerne til HTS er nærmest lik null, mener Hellestveit.

Onsdag denne uken startet opprørsgruppene en lynoffensiv der de tok kontroll på et 50-talls regimekontrollerte landsbyer i Idlib-provinsen og naboprovinsen Aleppo.

Ifølge kilder i den syriske opposisjonen til Reuters skal tyrkisk etterretning ha gitt offensiven grønt lys.

Det er første gangen siden den syriske borgerkrigens start at landets president Bashar al-Assad ikke kontrollerer Aleppo i det hele tatt.

– Angrepene ble satt i gang den samme dagen som våpenhvilen mellom Hizbollah og Israel trådte i kraft. Mye kan tyde på at de planla angrepet akkurat nå fordi Hizbollah er svekket, og at de slo til nå før Hizbollah klarer å bygge seg opp igjen, mener sjefforsker og terrorismeekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Truls Tønnessen.

Hizbollah har vært en viktig alliert av Assad-regimet i kampen mot sunnimuslimske opprørere.

Truls Tønnesen, FFI

Lørdag morgen meldte Syrian Observatory for Human Rights at «jihadistene» har tatt kontroll over mesteparten av Aleppo, inkludert flyplassen.

Samme dag trakk det syriske militæret seg ut av Aleppo for å regruppere og forberede en motoffensiv. Regimet og vestlige land omtaler som væpnede terroristgrupper.

– Vi skal ta hele Syria

Både syriske og russiske kampfly var på vingene lørdag og bombet opprørsstillinger i Aleppo, mens tusenvis av mennesker flyktet i biler ut av byen.

Opprørerne sa lørdag at de hadde tatt kontroll over hele Idlib-provinsen, ifølge Reuters.

– Vi har ventet på dette i mange år, vi skal ta hele Syria, sa opprørskrigeren Mohamed Hammadi til AFP i Aleppo.

Borgerkrigen i Syria har vært kald siden 2018, da Russland, Tyrkia og Iran i fellesskap tok kontroll over situasjonen.

I 2021 hadde borgerkrigen krevd minst 350.000 liv, ifølge FN.

Lynangrepet og kampene nå representerer den største utfordringen for Assad-regimet på mange år.

Lørdag hevdet opprørsstyrkene at de var på vei til å innta byen Hama.

– Hvorfor skjer dette nå?

– Fordi Hizbollah og sjiamilitsen i Syria er blitt redusert de siste 14 månedene. Og da kommer opprørerne i Idlib på offensiven. På den andre siden så gir det president Bashar al-Assad, Iran og Russland en anledning til å gå inn og ta full kontroll over Idlib – kanskje med andre allierte enn de hadde under borgerkrigen, sier Cecilie Hellestveit.

Cecilie Hellestveit

Hun er jurist med doktorgrad i internasjonal humanitærrett og har skrevet boken «Syria: En stor krig i en liten verden».

HTS sitt mål er å styrte Assad-regimet og innføre en islamsk stat i Syria.

– Selv om dette er et gjennombrudd fra opprørerne, så har de ikke en sjanse til å gjøre noe politisk i Syria, mener Hellestveit.

– Syria skal «ordnes».

Hayat Tahrir al-Sham er en koalisjon med sunniislamske opprørere som har sprunget ut fra brudd med både al-Qaida og senere Nusrafronten.

– HTS er en gruppe med en lang og kompleks historie. I 2016 byttet de navn og brøt formelt med al-Qaida. Siden har de samarbeidet med andre grupper. De kjemper fortsatt for innføringen av en islamsk stat, men har moderert seg. Derfor blir de nå omtalt for å stå for en slags jihadisme light eller en revisjonistisk jihadisme, sier Truls Tønnessen.

Det anslås at de har et sted mellom 6000–15.000 krigere, ifølge FN-tall.

Gruppen har tidligere vært i konflikt og kamper med IS og er ikke en del av den islamske staten.

– De siste årene har opprørsgruppen kombinert militære virkemidler med større innslag av forhandlinger, dialog og politiske virkemidler, sier FFI-forskeren.

Det som nå er viktig for dynamikken i den langvarige Syria-krigen er at amerikanerne har fremforhandlet en avtale om å trekke seg ut av Syria og Irak neste år.

– Det betyr også at forhandlingene om hvordan Syria skal se ut etter at de internasjonale styrkene trekker seg ut er i spill. Samtidig med våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah, som trolig blir permanent, så beveger trykket seg nå mot Syria.

– Nå må Syria «ordnes» i løpet av de neste ti månedene, før amerikanerne trekker seg ut, mener Hellestveit.

Hun mener at de ikke-statlige væpnede gruppene ikke kommer til å ha noen særlige levekår i Midtøsten fremover.

Smuglet inn våpen

– HTS i Idlib minner litt om Hamas i Gaza. Hamas var helt uten støttespillere fordi deres frender i Midtøsten ikke lenger støttet Hamas. Det var bakgrunnen for angrepet på Israel 7. oktober 2023. Det er litt av det samme som nå skjer i Idlib.

Tidligere har HTS vært støttet av Gulfstatene.

Både med penger, politisk støtte, våpen og etterretning.

De siste årene har det imidlertid vært en normalisering og tettere samarbeid mellom Damaskus og Gulfstatene. Syria er kommet med i Den arabiske Liga.

– Så spørsmålet nå er hvem som kommer til å støtte Assad i denne kampen. Nå som Gulfstatene har skiftet side, så er vi nok på vei mot en «final countdown» av krigen i Syria, sier Cecilie Hellestveit.

– Fordi det som skjer i Syria nå, ligner det som skjedde i Gaza vil argumentet til statene rundt være; fordi Idlib finnes, så kan vi risikere denne type angrep inn mot store byer og det kan vi ikke leve med. Derfor må Idlib gjenerobres.

– Hvilke militære kapasiteter har opprørerne?

– De har som Hamas i Gaza vært avhengige av å smugle inn våpen. Styrken er mer folk enn våpen, men vi ser på bildene fra Aleppo at de har en del tyngre våpen. De har stor militær erfaring i asymmetrisk krigføring og de har den såkalte «forsvarerens fordel».

– Aleppo var HTS’ hjemmefront før de ble kastet ut derfra i 2016, minner Hellestveit om.

Bildene under viser opprørssoldatene inntog i Aleppo lørdag:

Foto: MAHMOUD HASANO / Reuters / NTB

Opprørerne kom seg inn i Syrias største by i helgen via en rekke områder over en strekning på 100 kilometer.

– Og det store spørsmålet blir dersom HTS og deres allierte har operert inne i Aleppo i forkant, hvorfor har ikke de syriske myndighetene har oppfattet det? Jeg tror at regimet og deres allierte har latt det skje fordi det gir dem en mulighet til ikke bare å endre på situasjonen i Aleppo, men også i Idlib, sier Midtøsten-eksperten.

– Og da blir jeg ganske mistenksom, fordi det forteller meg at her er det trolig en eller annen enighet om at Idlib skal tas, legger hun til.

De ikke-statlige væpnede krigerne er en av tre hovedaktører i Syria: Regimet, kurderne og opprørerne, som må komme til en slags enighet om Syria skal beveges inn i en reell fredsprosess.

– Det som skjer i Syria nå er et slags sluttspill, mener Hellestveit.

Read Entire Article