Ekspert om Russlands angrep: – Fremstår som en hån

4 days ago 14

– Russland har økt styrken på angrepene mot Ukraina de siste ukene.

Det sier forsker ved NUPI og Arena, Marianne Riddervold til TV 2, etter å ha lest om angrepet i Ukraina natt til lørdag.

805 droner og 13 raketter ble brukt i Russlands angrep mot blant annet Kyiv, Krementsjuk, Kryvyj Rih og Odesa. 751 droner og fire raketter ble skutt ned, ifølge ukrainsk luftforsvar.

Likevel døde tre mennesker, blant dem et spedbarn. 18 ble skadet i angrepet.

Særlig spesielt var det at et regjeringsbygg i Ukrainas hovedstad Kyiv ble rammet. Røyken fra angrepet kunne skimtes over store deler av byen søndag morgen.

– Disse angrepene er jo det motsatte av å vise vilje til å møtes og forhandle, sier Riddervold.

Flere møter

Samtidig som Russland har trappet opp angrepene sine, har både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, europeiske ledere og USAs president Donald Trump jobbet for en avslutning på konflikten.

I midten av august møttes Trump og Putin i Alaska. Noen få dager senere besøkte Zelenskyj Trump i Det hvite hus, sammen med en rekke europeiske ledere.

Torsdag denne uken ble det diskutert sikkerhetsgarantier for Ukraina, og Trump har truet med å sanksjonere Russland.

Selv om ingen lovnader om fred har blitt lagt frem, kan samtalene ha sådd et frø om håp hos mange.

– Vi ser at optimismen går litt opp og ned. Noen ganger skjer det noe som kan se ut som et fremskritt. Europeerne har i flere måneder diskutert hvordan en fredsavtale kan se ut, med forskjellige soner av sikkerhetsområder og sikkerhetsstyrker, sier Riddervold.

– Og så stopper det litt opp igjen. Akkurat nå kommer man ikke så mye videre, all den tid ikke Russland er villig til å forhandle. Angrepene fremstår som en hån mot forhandlingene.

Drone kan ha blitt jammet

Lørdagens angrep blir omtalt som Russlands største luftangrep mot Ukraina hittil i krigen.

– Å angripe regjeringsbygninger sender et veldig tydelig signal. Det viser en manglende respekt for forsøkene på å komme videre i fredsprosessene, sier hun og viser både til angrepenes omfang og angrepet på sivile.

Russlands forsvarsdepartement sier i en uttalelse at angrepene natt til lørdag kun var rettet mot militærrelaterte mål og infrastruktur.

STATE EMERGENCY SERVICE OF UKRAINE / Reuters / NTB

Oberstløytnant i Forsvaret Geir Hågen Karlsen sier det er vanskelig å vite sikkert om dette er sant.

– Det virker som de også skyter på helt andre mål, altså sivile mål også. Men det er vanskelig å vite hva som var målet, for en del droner blir jammet slik at de lander på andre steder enn planlagt. Noen blir tatt ned av luftvern og eksploderer andre steder, sier han.

Han viser til en uttalelse fra Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko som antyder at det kan være det som har skjedd med dronen som traff regjeringskvartalet.

– Men det er vanskelig å være sikker på, sier han.

En del av en strategi

Karlsen mener det siste angrepet føyer seg i rekken av mange store angrep som har foregått i lang tid.

– Utover at angrepet er litt større enn de andre, er det ikke noe radikalt nytt med dette angrepet.

Ifølge han er angrepet en del av en strategi som handler om å posisjonere seg best mulig for eventuelle fredsforhandlinger.

– Jeg tror russernes mål er å utmatte ukrainernes forsvarsvilje, sånn at de blir mer mottakelige for russiske posisjoner i forhandlingene, sier Karlsen og utdyper:

– Det gjøres ved å få folk til å føle at det er håpløst å slåss, og dermed er villige til å gjøre nærmest hva som helst, deriblant inngå en dårlig avtale med russerne.

Vil få konsekvenser

På spørsmål om nattens angrep vil få noe konsekvenser for fredsutsikter svarer Riddervold følgende:

– Ja, man kommer jo ikke videre før begge partene er villig til å forhandle. Og Russland er jo ikke villig til å fire på kravene, det har Putin nettopp gjentatt. Zelenskyj har sagt seg villig til en våpenhvile, og både Ukraina og Europa kan gå med på å fryse konfliktlinjene der de er, selv om Ukraina ikke formelt vil anerkjenne å gi fra seg land, sier Riddervold.

Eksperten mener at selv om mange prøver å legge press på Russland, så er det ikke nok.

– Trump truer Putin og setter stadig nye frister, uten at det skjer noe når fristen er ute. Dette presset har dermed ingen effekt. Det er det som er problemet, sier hun.

– Langt unna endelig løsning

For at partene skal komme til forhandlingsbordet, må de mene at de har mer å vinne på å forhandle enn å fortsette å krige, ifølge Riddervold.

– Foreløpig ser det ikke ut som det er sånn for Russland. Da må man presse på mer. Det vil si mer militærhjelp til Ukraina sånn at de kan bli sterkere på bakken og holde grensene, og å styrke sanksjonene.

Karlsen er enig:

– Jeg tror egentlig vi er veldig langt unna en endelig løsning. Det vi i beste fall kan få nå er en våpenhvile, som nok bare er en pause. Men da skal det veldig mye press til på Russland.

Read Entire Article