– Jeg tror ikke dette er en voldsom eskalering av konflikten i Midtøsten. Hvis dette viser seg å være Hizbollahs hevn, så er den mindre omfattende enn det man så for seg.
Det sier seniorrådgiver og Midtøsten-ekspert, Kai Kverme i Landinfo til TV 2 søndag formiddag.
Han understreker at det er for tidlig å si om Hizbollahs hevn er fullbyrdet, eller om de planlegger flere angrep.
– Det er uklart om Hizbollah har truffet det de sa de skulle, sier Kverme.
Storstilte angrep mellom Israel og Libanon
Store angrep i Midtøsten
Søndag morgen brøt store angrep ut mellom Israel og den militære gruppen Hizbollah i Libanon.
Israel satte først i gang luftangrep mot Hizbollah-mål i sørlige deler av Libanon. De mente Hizbollah planla omfattende angrep mot dem.
Like etter svarte Hizbollah med et omfattende droneangrep mot Israel.
Bakgrunnen for dette angrepet er at deres militære leder, Fuad Shukr, ble drept av israelerne i Beirut tidligere i sommer. Det opplyser Hizbollah selv søndag.
Fakta om Hizbollah
* Sjiamuslimsk bevegelse dannet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
* Støttet av Iran, som også bidro til å grunnlegge bevegelsen.
* Kontrollerer store deler av Sør-Libanon og Sør-Beirut.
* Har en militær og en politisk gren. Partiet og organisasjonen er lovlig i Libanon, er representert i nasjonalforsamlingen og har inngått i regjeringer.
* Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.
* I 2006 kom det til ny krig mellom Israel og Hizbollah, der tapene og ødeleggelsene var langt større på libanesisk side enn i Israel.
* Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.
* Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon som krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.
* Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria.
(NTB)
– Kan handle om kapasitet
På Telegram skriver Hizbollah at det vil ta tid å fullføre reaksjonen på drapet på deres kommandant, og at de retter angrepene mot militære mål.
Midtøsten-forsker ved UiO, Dag Henrik Tuastad tror det er bevisst.
– I utgangspunktet er dette et angrep på militære mål i Israel. At ikke sivile mål er rammet, kan være tegn på at man ikke ønsker en eskalering.
Tuastad mener det ikke er utenkelig at Hizbollah planla å treffe sivile mål, men ikke hadde kapasitet søndag.
I forkant av Hizbollahs angrep skal Israel ha tatt ut tusenvis av Hizbollahs rakettoppskytingsramper.
De var ifølge det israelske militæret stilt inn for umiddelbare angrep mot nordlige og sentrale deler av Israel, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Tuastad vil heller ikke utelukke at angrepene søndag morgen bare er starten.
– Det andre scenarioet er at dette bare er fase 1 i en lengre rekke av planlagte angrep. Det er ikke usannsynlig at det kommer mer, sier forskeren.
– Helt andre konsekvenser
Ifølge BBC hevdet Hizbollah søndag at dette faktisk var første fase i hevnangrepet deres.
Ingen personer er meldt drept som følge av Hizbollahs droneangrep søndag. I Libanon er det imidlertid meldt om en drept og fire sårede, som følge av israelske angrep.
Kverme i Landinfo mener dagens angrep ville fått helt andre konsekvenser dersom det var rettet mot sivile.
– Det ville vært mye verre for israelerne hvis sivile hadde blitt drept. Det kunne ha eskalert situasjonen ytterligere.
– Libaneserne taper mest
Kverme mener det er vanskelig å si hva som skjer videre. Uansett er konflikten mellom Israel og militsgruppen Hizbollah aller verst for sivilbefolkningen i Libanon.
– Det er helt klart libaneserne som har tapt mest på denne konflikten. Dette oppleves svært belastende for libanesere som ikke støtter Hizbollah, eller politikken deres.
Han forteller at Libanon allerede er rammet av intern uro og en økonomi i fritt fall.
August er en viktig måned for landet, særlig fordi mange turister besøker Libanon på denne tiden.
Men når Hizbollah og Israel fortsetter å krige med hverandre, får det store følger, forklarer Kverme.
– Turistsesongen i år er blitt fullstendig amputert.
Kan påvirke Palestina
En eskalering mellom Hizbollah og Israel vil gjøre vondt verre for libaneserne.
Men det kan ha positive følger for sivilbefolkningen i Palestina, mener Tuastad ved UiO.
– Hvis det nå blir en opptrapping så vil noen palestinere, særlig de som ikke bor på Gaza-stripen, være fornøyd med at flere fronter åpnes mot Israel, sier han.
– Noen palestinere ser på dette som noe som tar bort oppmerksomheten fra de sivile lidelsene på Gaza-stripen. Men noen tror også at lidelsene kan bli ytterligere forverret, hvis det i det hele tatt er mulig, legger han til.