1 month ago
28
De siste årene har narkotikaforbruket blant unge i Norge eksplodert. I sommer kom en ny rapport fra EUs narkotikabyrå EMCDDA. Den viser at Norge ligger på en delt tredjeplass i Europa når det gjelder kokainforbruket blant unge.
4,2 prosent av nordmenn i alderen 15–34 oppgir å ha brukt kokain i løpet av en periode på ett år. Det er like stor andel som i Danmark.
Vi deler dermed plassen.
Det høye forbruket forutsetter imidlertid at noen sørger for tilførselen av stoffene. Her kommer gjengkriminaliteten inn i bildet.
Aydin Soei er en anerkjent dansk sosiolog som har forsket på gjengkriminalitet og rekruttering av unge til kriminelle miljøer i flere år.
Gjennom feltarbeid, intervjuer og analyser har han opparbeidet dyp innsikt i de bakenforliggende årsakene til gjengdannelse og voldelig atferd blant unge.
– Når vi har så stor etterspørsel av narkotika, kan det også oppstå konflikter på tvers av landegrenser, sier Aydin Soei.
Attraktivt marked for gjengene
Soei mener det norske narkotikamarkedet kan framstå som svært attraktivt for svenske kriminelle nettverk.
Med en omfattende etterspørsel og høy betalingsvillighet blant norske brukere, ser gjengene et potensial for stor inntjening.
I tillegg er det norske gjengmiljøet relativt begrenset sammenlignet med det svenske. Det betyr mindre konkurranse om kundene og territoriene.
For svenske gjenger som allerede har opparbeidet seg makt og ressurser gjennom kriminell virksomhet, kan ekspansjon til Norge derfor være et fristende neste steg.
Soei er bekymret for at fokuset fra norske myndigheter primært har vært på strenge tiltak mot gjengene, mens man i mindre grad har tatt tak i den underliggende etterspørselen i befolkningen.
– Det er en utbredt normalisering rundt bruken av narkotiske stoffer, mener Soei.
Han mener dette bidrar til å opprettholde et marked som gjør det attraktivt for kriminelle aktører å etablere seg.
Rapporten viser også at tilgjengeligheten til rusmidler fortsetter å øke i Europa.
– Svenske gjenger ser mot Norge, et land med et relativt lite gjengmiljø, som det neste steget for deres kriminelle ekspansjon. De kan utvide deres kriminelle organisasjon og innflytelse, sier Soei.
Kampen om markedet
I Sverige har oppgjør mellom rivaliserende gjenger ført til en voldsbølge uten sidestykke. Stadig flere unge rekrutteres inn i kriminelle nettverk som kjemper om territorier og narkotikasalg.
Den brutale volden skaper frykt også i nabolandene.
Danmark opplever nå at svenske gjenger ekspanderer inn i landet. Siden april har det vært 25 tilfeller hvor danske kriminelle har leid inn svenske tenåringer for å gjennomføre kriminelle handlinger, ifølge justisminister Peter Hummelgaard.
Danske politikere krever at Sverige tar ansvar, men Soei mener det hjelper lite så lenge etterspørselen etter narkotika er høy i begge land.
Likevel erkjenner hun behovet for samarbeid med nabolandene for å hindre at gjengmiljøene får fotfeste her til lands.
– Det er viktig at vi klarer å samarbeide godt for å knuse de miljøene som er og unngå at for eksempel svenske kriminelle nettverk får spredning og fotfeste i Norge, sier Mehl.
Tegn på at svenske gjenger etablerer seg i Norge
Til tross for justisministerens forsikringer, finnes det flere indikasjoner på at svenske kriminelle nettverk allerede er i ferd med å etablere seg i Norge.
I Troms politidistrikt ser man en bekymringsfull økning i aktivitet fra svenske gjenger.
Politiinspektør Yngve Myrvoll uttalte i juni at disse nettverkene nå anses som den største kriminalitetstrusselen i regionen.
– Vi har etterforsket flere saker som omhandler svenske kriminelle nettverk, og vi har da sett de tette båndene som er mellom de lokale nettverkene, lokale aktører i Tromsø og Troms, og de svenske nettverkene.
Den danske eksperten mener det finnes et stort fristende marked for kriminelle i Norge, som mange vil kjempe om.
De svenske gjengene er allerede så godt etablert at markeder på kryss av landegrenser er interessante.
– Vi har sett at mange av gjengene opereres fra bakmenn i utlandet som har et sterkt ønske om å etablere seg flere steder. Da kan man ikke utelukke at de ser til nabolandene, sier Soei.
Drap begått av barn
Voldsbølgen har sjokkert det svenske samfunnet. Gjengkulturen har ført til at det engang fredelige landet nå topper statistikken over dødelig vold med skytevåpen i Europa.
Mesteparten av volden er et resultat av rivalisering mellom gjengene. Flere og flere bander konkurrerer om territorium og narkotikahandel.
For å overta territorium, dreper de hverandre.
«Adam»: – Prisen er så lav, at alle dreper
Det siste året har svensk politi sett en skremmende utvikling i gjengvolden som preger landet: Stadig flere av de som begår grov vold, er tenåringer og barn. De lar seg ikke skremme av politi eller mulige fengselsstraffer.
– Jeg savner debatten rundt etterspørsel som forebyggende arbeid, og ikke bare hvordan man skal slå ned bandene. Så lenge det er et marked, vil bandene operere, sier Soei.
– Hvis det er et land som gjør det bra på samfunnsoppdrag, så påvirker det positivt. Hvis det er et land som gjør det bra på gjengkriminalitet, så påvirker det også, legger han til.
Den danske forskeren mener forbrukerne har et veldig klart ansvar her.
– De som kjøper kokain eller annen dop må være klar over at de er med på å finansiere de gjengkriminelle. Det betyr også at de indirekte er med på å finansiere drap som er begått av barn, avslutter Soei.
English (US)