Egoismens triumf

USA vil ha Donald Trump. Er vi blitt for selvsentrerte til å tenke på fellesskapet?

BLIR PRESIDENT: Donald Trump knuste Kamala Harris i presidentvalget tirsdag. Foto: AP / NTB

Onsdag 6. november kl. 15:53

<-Melissa Martinsen

Frilansjournalist, Master i freds- og konfliktstudier

Når USA igjen velger Donald Trump som president, er mange forvirret og frustrert.

De forsøker å forstå hvordan en kandidat med hans polariserende retorikk og kontroversielle historie fortsatt kan mobilisere en så massiv velgerskare.

Er det noe grunnleggende i menneskenaturen som har drevet frem dette resultatet?

Har vi blitt mer egoistiske og trangsynte – mer opptatt av egne fordeler enn fellesskapets beste?

Trump på vei opp på scenen under valgvaken sin. Foto: Brendan McDermid / Reuters / NTB

En analyse av valgresultatene peker på økonomiske hensyn som den dominerende drivkraften blant Trumps tilhengere.

For disse velgerne handler det ikke nødvendigvis om hvem Trump er, men hva han lover dem: Lavere skatter, færre reguleringer og en styrket økonomi.

Studier viser at økonomisk usikkerhet ofte fremmer en mer individualistisk tenkning, der egne behov får forrang over samfunnets.

En omfattende undersøkelse publisert i The Journal of Economic Perspectives indikerer at velgere i økonomisk utrygge posisjoner oftere støtter ledere som lover stabilitet og vekst, selv om det kan gå på bekostning av fellesskapsverdier og rettferdighet.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

På den andre siden finner vi demokratiske velgere, som i større grad motiveres av spørsmål som angår samfunnets kollektive velferd: Retten til abort, likestilling, og støtteordninger for utsatte grupper.

Ifølge en rapport fra Pew Research Center stemmer demokratene oftere med tanke på fellesskapets beste, drevet av et ønske om et samfunn som fremmer sosial rettferdighet og grunnleggende menneskerettigheter.

Dette står i skarp kontrast til Trumps budskap om «America first», som spiller på nasjonalistiske og individualistiske verdier og derigjennom appellerer til et ønske om personlig fremgang fremfor kollektive løsninger.

Tom Demokratisk valgvake i Washington, etter det ble annonsert at Kamala Harris ikke ville dukke opp. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Denne polariserte dynamikken kan også hektes på menneskelige psykologiske mekanismer.

Sosialpsykologen Jonathan Haidt har fremmet en tese om at vi, når vi står overfor usikkerhet og krise, søker ledere som kan beskytte «oss» fra «dem».

Når økonomisk og sosial utrygghet råder, trekkes vi mot ledere som gir enkle svar.

Trumps evne til å skape klare fiendebilder – enten det handler om minoriteter, liberale eller medier – resonnerer med en stor gruppe som føler at de har mistet fotfestet i et samfunn preget av økende kompleksitet og flerkultur.

Men hvilken pris betaler vi for å la egoismen styre våre valg?

Kamala Harris under en tale 23. august i år. Foto: Thomas Nilsson / VG

Forskere advarer om at en slik kortsiktig individualisme kan føre til at vi mister evnen til å møte de store kollektive utfordringene som verden står overfor.

Klimaendringer, økende økonomisk ulikhet og internasjonale helsekriser krever samarbeid, solidaritet og en evne til å se forbi egne umiddelbare behov.

USA-valget

Når vi velger ledere som ser bort fra dette til fordel for individuelle gevinster, risikerer vi å svekke grunnlaget for en bærekraftig og rettferdig fremtid.

Valgresultatet i USA gir derfor et speilbilde av vår egen menneskelige natur og tvinger oss til å stille oss selv spørsmål: Er vi villige til å sette fellesskapet først, selv om det kan innebære personlige oppofrelser?

Kan vi fortsatt se verdien av en verden der vi løfter hverandre, i stedet for å kjempe for vårt eget beste på bekostning av andres velferd?

Det amerikanske valget fremhever kanskje ikke bare et politisk skille, men en eksistensiell kamp mellom egoismens krefter og håpet om en mer inkluderende verden.