E18 og RV4: Veinettet som politikerne elsker å hate

Hvorfor får ikke E18 og RV4 den oppgraderingen de fortjener? spør innleggsforfatterne. Foto: Olav Olsen

Norge trenger bedre veier der folk faktisk bor.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hver morgen setter vi oss inn i bilen, gjør oss klare for den daglige eksamensøvelsen i norsk infrastruktur. Vi girer opp for å navigere gjennom trafikkorkene på E18 eller håper at RV4 ikke skal servere oss en ny nær-døden-opplevelse. Men når vi snakker om prioritering av veiprosjekter, virker det som om regjeringen og Statens vegvesen er mer opptatt av å bygge motorveier der det bor flere kuer enn mennesker, enn å faktisk sørge for at de veiene folk flest bruker hver eneste dag, blir oppgradert.

E18: Køens Mekka

La oss snakke om E18, selve sirkuset inn og ut av Oslo. Dette er Norges svar på rushtrafikkens Groundhog Day – det er de samme køene, dag ut og dag inn. Hver eneste dag ruller 100.000 biler på denne strekningen. Hundre tusen! Likevel virker det som om regjeringen har gått inn for å ignorere de tusenvis av pendlere som sitter fast i bilene sine, mens de vurderer nok et prosjekt på en vei der to traktorer og en elg er hovedaktørene. Kanskje det er en miljøstrategi vi ikke forstår? «Stå i kø, så kjører du mindre»? Genialt, egentlig.

Og når vi først er inne på det, vet du hvor mye penger og tid vi sløser bort i disse køene? Selvfølgelig vet du det. Det er du som mister timene dine der, timer som kunne blitt brukt til noe mer produktivt. Men nei, vi må stå her, dag ut og dag inn, fordi regjeringen og Statens vegvesen har et veisystem som ikke har sett en seriøs oppgradering siden VHS var den hotteste teknologien.

RV4: Norges mørke turistattraksjon

Og så har vi RV4. Har du prøvd den veien i det siste? Det er som å kjøre en hinderløype fra en annen tid, komplett med trange svinger og overraskelser rundt hvert hjørne. Det er en vei for eventyrere og spenningssøkere, men for oss dødelige som bare prøver å komme oss på jobb uten å få hjertet i halsen, er det en evig kamp. Her ruller det 20.000 til 25.000 biler om dagen på veier som knapt er brede nok for én lastebil.

Prioriteringer på villspor

Så hvorfor får ikke E18 og RV4 den oppgraderingen de fortjener? Selv om prosjekter som E39 på Vestlandet og E6 i Nord-Norge også er viktige for nasjonal infrastruktur, må vi ikke glemme de veiene som er avgjørende for titusenvis av pendlere på Østlandet. Vi må sørge for at veiene som tar unna den tyngste trafikken, også blir prioritert.

La oss få en ting klart: Dette handler ikke bare om å spare folk for frustrasjon i kø. Dette handler om noe større. Det handler om økonomi, sikkerhet, og faktisk miljø.

Et moderne, velfungerende veinett bidrar til mindre kø og dermed lavere utslipp. Hvis vi kunne få bilene til å flyte jevnt inn og ut av Oslo, ville vi redusert utslippene betraktelig. Køer er nemlig ikke bare irriterende – de er også en miljøfiende. Så hvor er de miljøbevisste stortingspolitikerne og klimaansvarlige nå?

La oss se på kostnadene

Næringslivet på Østlandet taper flere milliarder kroner i året på grunn av forsinkelser knyttet til ineffektiv infrastruktur. Transportører som skulle levert varer, står fast i køer i timevis. Bedrifter mister produktiv tid fordi medarbeidere står med foten på bremsen i stedet for å være på jobb. Dette er et tap vi ikke har råd til å ignorere. Skal man virkelig godta at dette er normalen?

Hva er løsningen? Det er enkelt: Begynn å prioritere de veiene folk faktisk bruker. Vi trenger ny E18 vestkorridoren som regjeringen har stanset fremdriften på – ja, bompenger og alt det der. Men vet du hva som er verre enn bompenger? Å miste tre timer av livet ditt hver dag i kø! Og RV4? Den må få midtdelere og bli en trygg vei før flere liv går tapt, og den økende pendlertrafikken må tas unna, samt viktig godstrafikk fra Nammo på Raufoss. Dette er ikke rakettforskning.

Norge trenger bedre veier der folk faktisk bor. Vi kan ikke fortsette å bygge prestisjeprosjekter i distriktene mens titusenvis av mennesker står fast i kø daglig. Det er på tide at regjeringen og Samferdselsdepartementet setter infrastrukturen på agendaen der det faktisk betyr noe.