1 month ago
19
– Her er et godt eksempel.
Opp av en av de mange hundre søppelsekkene med innleverte klær, drar Plamen Petkov en tilsynelatende helt vanlig rød ullgenser.
Men genseren er ikke av ull, men plast.
– Akryl og polyester. Og ikke bare det, men genseren er knapt brukt. Denne har aldri vært vasket i vaskemaskin, sier han og sukker.
Petkov står bak selskapet Filex, en av flere tekstilinnsamlere som nå merker at kvaliteten på klær stuper.
– For noen år siden skjøt polyester-produksjonen i tekstilindustrien i været. Nå er den på 60 prosent. Det er helt vanvittig, sier han.
Klær som brenner
Nordmenn er i verdenstoppen av bruk og kast, og kvitter seg hvert år med enorme mengder klær og tekstiler, over 100.000 tonn.
Av dette leveres 30.000 tonn til innsamlingsaktører, veldedige organisasjoner eller renovasjonsselskaper. Etter sortering går 97 prosent ut av landet – på grunn av klærnes lave kvalitet.
Men halvparten av nordmenns tekstilavfall – over 50.000 tonn – går rett i søppelet og brennes.
Det skal det nå bli en slutt på.
Burde vært gjort
Eller ikke helt slutt. Brennes skal det fortsatt.
Fra nyttår er alle kommuner pliktige til å samle inn ødelagte – eller ubrukte – klær og tekstiler. Men hva som faktisk skal skje med tekstilavfallet er fremdeles et stort spørsmål.
– Dette burde ha vært tatt tak i tidligere. Hvert år havner altfor mye tekstiler rett i søppelet. Dette skal nå sorteres ut, sier konstituert klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
Håp om produsentansvar
Problemet er: Det finnes verken marked eller teknologi til å gjenvinne verdens stadig voksende tekstilforbruk – full i plast.
– Hva skal skje med tekstilene som samles inn, som verken kan gjenbrukes eller gjenvinnes?
– Dette er en flertrinnsrakett. Med krav om sortering mener vi det vil oppstå et marked for mer gjenvinning. Men i første omgang kommer dessverre mye til å bli destruert og brent, sier klimaministeren.
– I tillegg må vi få på plass et produsentansvar og et krav om økodesign, slik at de store produsentene tar ansvar for å produsere klær som varer lenger og tekstiler som kan gjenbrukes, sier Sandvik.
– Når ser dere for dere at dette kommer på plass?
– Nå gjør vi dette i samarbeid med EU, så dato er fremdeles litt usikkert. Men det er varslet at det kommer til å komme, sier Sandvik.
Vil ikke love noe
Påbudet om å håndtere tekstilavfall skaper hodebry for sorteringsbransjen, som trolig nå må håndtere et enda større volum av klær.
Og hvem som skal ta kostnaden når kravene trer i kraft 1. januar, vil ikke klimaministeren svare tydelig på.
– I første omgang er dette kommunenes ansvar. Og så er det vanlig, når vi lager overgangsordninger, at det kan komme stimuli fra myndighetene. Men først og fremst må dette være ordninger som drifter seg selv, sier Sandvik.
Plast med blomster på
– Det er ikke bare gensere, sier Petkov på sorteringsanlegget til Filex.
Fra en ny søppelpose drar han opp en blomstrete sommerkjole.
– Polyester. En plastpose med blomster på.
Petkov peker på at EU-sorteringskrav virker lite gjennomtenkt.
– Per i dag, og i mange år fremover, vil det ikke finnes noen måter å resirkulere disse klærne på. Problemet er og blir kvaliteten, sier han.
Av klærne som leveres i innsamlingsboksene til Filex, sendes mellom 60–70 prosent ut av landet. Såkalt «B-kvalitet» blir sortert i større sorteringsanlegg i Øst-Europa.
– Dette går til land med litt lavere forventninger enn nordmenn. Men slik kvalitet – som denne røde genseren – er ikke salgbart i noen land, sier Petkov.
– Så denne har null verdi for dere?
– Den har ingen verdi for noen. Den er full i polyester og andre fibre som ingen vet hva er. Den mest forsvarlige behandlingen av denne er å energigjenvinne den. Som rett og slett betyr å brenne den.
English (US)