Dom over valgets taper: – Pregløs demokrat i skyggen av Trump

3 hours ago 2

Stemmene telles fortsatt, men ingen er i tvil om at Trump vender tilbake til Det hvite hus i triumf med klart flertall i valgmannkollegiet og i folket.

Førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo Sofie Høgestøl trekker frem tre årsaker som kan forklare valgskredet:

– Velger etter velger oppga at de stemte på Trump, fordi de følte de hadde bedre råd da han var president. Og de har mer tillit til at han skal klare å gi dem bedre råd nok en gang.

Høgestøl viser også til at nær syv av ti amerikanere mener at landet er på feil vei.

– Hvis du er misnøyd med økonomien og mener landet går i feil retning, stemmer du ikke for gjenvalg på sittende visepresident. Harris blir en forsvarer for arven etter upopulære Biden.

Den tredje saken Høgestøl mener avgjorde valget, er immigrasjon.

– Velgerundersøkelser viser at innvandringssaken virkelig løftet seg opp i pannebrasken til folk. I dette spørsmålet har velgerne mer tillit til Trump enn til Harris.

Migrantene som krysser grensen fra Mexico – 2,5 millioner bare i fjor – er en bekymring for amerikanere som er redd for jobbene sine.

Trump snakker om en «masseinvasjon» og vil sende migrantene tilbake. Også Harris ville stramme inn på flyktningstrømmen fra sør.

Siden juni har de aller fleste som krysser grensen ulovlig, blitt deportert – etter ordre fra president Joe Biden. Strømmen av asylsøkere har tørket inn.

Men den kraftige prisstigningen på matvarer – 25 prosent siden 2020 – var enkeltsaken som opptok flest amerikanere før presidentvalget.

– Vi skal stemme på Trump, sa pensjonisten Linda Foulke (67) til VG, etter å ha gitt over 2000 kroner for fem handleposer og en sekk kattemat.

Særlig basisvarer som melk, øst, egg, fisk, kjøtt og brød har steget i pris. Amerikanske forbrukere klager også over at sunne produkter er dyrest.

Professor ved Høgskulen på Vestlandet Hilmar Mjelde mener det var regjeringsslitasje som felte Biden-administrasjonen.

– Det har de siste 20 årene blitt vanskeligere for sittende parti å vinne en ny presidentperiode i USA. Det skyldes delvis høy velgermisnøye over lang tid.

Mjelde er også kritisk til Demokratenes presidentkandidat:

– Hun holdt en ganske middelmådig valgkamp med en merkelig tafatt mediestrategi. Harris er en temmelig gjennomsnittlig og egentlig pregløs demokrat som for ofte havnet i skyggen av Trump.

Sofie Høgestøl

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

Sofie Høgestøl kaller Harris en ganske anonym visepresident og presidentkandidat.

– Folk var usikre på hva hun ville for landet. Trump er derimot ganske tydelig – og vi skal ikke undervurdere hvor viktig det er at alle vet hvem han er og kjenner hans styrker og svakheter.

Høgestøl spør i dag om det i det hele tatt var mulig for Kamala Harris å vinne.

– Hun ble ikke hjulpet av at hun skulle overta for Joe Biden, som på meningsmålingene er mer upopulær enn Donald Trump var da han gikk av for fire år siden.

Høgestøl minner også om at Harris bare fikk hundre dager til å være Demokratenes kandidat, etter at Joe Biden besluttet ikke å søke gjenvalg og trakk seg.

– Ingen andre er blitt kastet inn så sent. Mange presidentkandidater bruker flere år til å spisse budskapet. Den muligheten har ikke Kamala Harris fått.

Hilmar Mjelde

Professor ved Høgskulen på Vestlandet

Dagen før amerikanerne gikk til urnene, viste meningsmålingene at det var dødt løp og umulig å spå en vinner.

På spørsmål fra VG svarte Hilmar Mjelde at magefølelsen fortalte ham at Harris ville vinne.

Det baserte han på tre faktorer:

Harris hadde medvind i innspurten.
Trump satset på velgere med lavere valgdeltagelse, som menn uten høyere utdannelse.
Kvinner og afroamerikanere kunne komme til å møte opp i overraskende stort antall for å stemme på Harris.

– Men jeg stoler ikke på min egen magefølelse, sa Mjelde.

Det gjorde han rett i.