DNB tjente milliarder på renteøkningene – nå venter de med kuttet

19. juni kom rentekuttet nordmenn hadde ventet på i over halvannet år. Lykken ble kortvarig, for raskt viste det seg at alle landets største banker ville vente med å sette ned renta for kundene.

Når renta settes opp og lånet blir dyrere, har banken en varslingsplikt. De er dermed forhindret ved lov og i å sette opp renten før det har gått åtte uker.

Det samme gjelder når innskuddsrentene settes ned.

Men når renteendringen er til fordel for kunden, kan det skje umiddelbart.

Den muligheten er det kun et par små banker benyttet seg av så langt.

– Vi ser jo at de aller fleste tilsynelatende velger å opptre på samme måte. Og det kan være en indikasjon på at konkurransen ikke er så god som det en kunne ønske, sier fungerende konkurransedirektør Gjermund Nese.

LIKT: Direktør i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese, mener det er uheldig at alle de store bankene venter med rentekuttet. Foto: Elias Engevik / TV 2

– Det viktig å huske på at innskuddsrenter, det kundene får for å ha penger i banken, og lånerenter, det kundene betaler for å låne penger, henger sammen, og derfor skal de også justeres sammen, sier kommunikasjonsdirektør i DNB, Liselotte Lunde.

Dagens innskuddsrenter er imidlertid allerede lavere enn utlånsrentene, og selv med et rentekutt på 0,25 prosentpoeng vil utlånsrenten fremdeles ligger over de aller fleste innskuddsrentene.

Lunde sier at de venter for å unngå asymmetri.

SJEF: Liselotte Lunde er kommunikasjonsdirektør i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Vi er opptatt av at det skal være en symmetri mellom både utlånsrenten og innskuddsrenten, og den ene veien er det en varslingsplikt og den andre veien er det ikke, men vi mener det er viktig at disse to tingene justeres samtidig likevel, sier Lunde.

Overskuddet økt med milliarder

I takt med at rentene har økt, har også inntektene til Norges største bank økt med flere titalls milliarder.

DNB har mer en doblet resultatet før skatt de siste fem årene:

2020: 23,8 milliarder kroner

2021: 32,7 milliarder kroner

2022: 40,6 milliarder kroner

2023: 50,4 milliarder kroner

2024: 54,9 milliarder kroner

– Er det bare for å tjene mer penger at dere venter med å sette ned renta?

 – Det er helt riktig at DNB er en bank som går veldig bra, og det er veldig positivt for det norske samfunnet og for vår største eier som er den norske stat. I fjor så hadde vi et utbytte på over 20 milliarder hvor 6,8 av disse gikk til den norske stat, sier Lunde.

– Oppfatter dere at kundene deres forstår hvorfor dere venter med rentekuttet?

 – Vi har vært veldig på nå i media, svart på spørsmål, vi får mange henvendelser på kundesenteret vårt og vi svarer godt på hvordan rentefastsettelsen skjer og hvorfor renteeffekt er i august. Og vi får veldig mye gode tilbakemeldinger på at vi har vært så synlige og tydelige på å svare på dette.

GODT MED CASH: DNB har hatt solide resultater de siste årene. Likevel venter de med å iverksette lavere renter. Foto: Truls Aagedal / TV 2

 – Men får dere gode tilbakemeldinger på at dere venter med å sette ned renta?

 – Jeg skjønner at de aller fleste vil ha renteeffekten med en gang, men mange kunder sier også at det viktigste for dem er en god og lav rente over tid, enn en renteeffekt med en gang, sier Lunde.

Gjør som konkurrenten

Heller ikke Norges nest største bank har valgt å sette ned renta for sine kunder ennå.

– Vi likebehandler både lån og innskudd. Enten renta går opp eller ned. Varslingsfristen nå gjelder på innskudd. Men innskudd og utlån henger sammen i en bank, så vi likebehandler lån og innskudd, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea.

– Det gir ikke nødvendigvis mening for kundene å likebehandle det, så hvorfor gjør dere det?

– Det er fem år siden sist renta gikk ned, så jeg skjønner at mange er utålmodige. Det er mange som tar kontakt med oss og lurer på hva som skjer med renta. Men vi skal være konkurransedyktige på pris, sier Steffensen.

DNB var første den første banken som varslet at de skulle sette ned renten, etter at rentekuttet kom fra Norges Bank. Da varslet de samtidig at det ikke ville skje før i august.

KUTTET: 19. juni kom gladmeldingen om første rentekutt fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Dersom DNB hadde gjort noe annet, og hadde kuttet renten raskere, hadde det også tvunget dere til å kutte renten raskere?

– Vi vurderer våre priser ut fra å være en selvstendig bank. Først og fremst for å være konkurransedyktig overfor våre kunder, sier Steffensen.

– Hvorfor er det sånn at de som bytter bank, får rentekuttet, og ikke de som er eksisterende kunder?

– Det er litt av det praktiske ved at du ikke har en varslingsfrist. Hvis du er en ny kunde så gjelder ikke varslingsfristen. Da må du ikke som bank varsle to måneder i forkant, fordi du jo er en ny kunde. Det er det som spiller inn, sier Steffensen.

Minner om signalisering

Fungerende direktør i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese, er ikke fornøyd med det han har sett de siste ukene.

Han understreker at det ikke er noe ulovlig ved å vente med å sette ned renten.

Men Nese har særlig reagert på noe av kommunikasjonen som har foregått i mediene.

DIREKTØR: Gjermund Nese er avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet. Foto: Anna Walderhaug / TV 2

I et intervju med NRK i juni viste DNB til at det var bransjepraksis å vente med rentekuttet.

– Vi har tidligere gjennom mange år vært opptatt av at bankene ikke skal snakke offentlig om hva de tenker å gjøre fremover med rentene sine. Rentene er jo et av de viktigste konkurranseparameterne som bankene har.

Bare 16 minutter etter at det svært overraskende rentekuttet kom torsdag 19. juni, sendte DNB ut en børsmeldingen, der de informerte om at de ikke ville kutte utlånsrentene før i august.

– Er det signalisering?

 – Det er jo flytende grenser her. En må ha lov å informere kundene sine om hva en skal gjøre, men noen av de uttalelsene som har kommet, det i hvert fall minner om en form for signalisering, sier Nese og legger til:

– Vi er redd for effekten på konkurrerende banker, ut fra det som blir sagt, at da gjør du det tryggere for dem å opptre på samme måte.

Signalisering i mediene er ikke tillatt fordi det kan svekke konkurransen.

Viser til forutsigbarhet

TV 2 har også spurt Sparebank 1 Østlandet, som er en av bankene mellom de største og minste, om hvorfor de ikke kutter.

Senior kommunikasjonsrådgiver Marte Goplen viser blant annet til forutsigbarhet.

– Dette handler om likebehandling av utlåns- og innskuddskunder. Det er ikke sånn at en lånekunde hadde akseptert at vi hadde satt opp renta på flekken dersom renten nå hadde gått motsatt vei.

– Nei, for det er det jo loven som regulerer. Men nettopp fordi det er til gunst for kundene, så kunne dere jo gjort det umiddelbart?

 – Dette handler om hvordan bank driftes, og at vi har jo et behov for å både ha fornøyde innskudds- og utlånskunder. 

– Dette med å ha god varsling, det er jo også formålstjenlig for innskudds- og utlånskundene og en viss forutsigbarhet når disse endringene vil inntreffe, sier Goplen.

 – Mener du folk trenger forutsigbarhet for når renta skal gå ned?

 – Igjen så henger det sammen med dynamikken som er vanlig i bankbransjen. At vi både ha varslingsplikt når man da får innskuddsrenten går ned, og tilsvarende når den går opp for lånekundene. Og dette er jo en balanse som igjen henspiller på den balansen i totale innskudd og utlån som bankene har, sier Goplen.