Dette skjer med strømregningen din i høst

1 week ago 15



Strømprisen

Kun en landsdel får dyrere strøm. Likevel blir regningen større for alle.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
EKSPERTEN: Anders Lie Brenna er redaktør for fagpublikasjonen EnergiWatch. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Publisert 29.09.2024 20:15 Sist oppdatert 12 minutter siden

Mekanismene som styrer energiprisene er ekstremt kompliserte. De er like uforutsigbare som været. Og nettopp været er avgjørende for hvordan strømprisene blir. 

Men det er noen faktorer som likevel kan si noe om hva vi kan forvente oss når vi får regningen fra strømselskapet denne høsten og vinteren. Vi har stilt noen sentrale spørsmål til en av landets fremste eksperter på dette, redaktør for fagbladet for energibransjen, EnergiWatch, Anders Lie Brenna. 

Det viktigste først.

Kan vi forvente sjokkpriser denne vinteren?   

– Det ser ut som markedet har normalisert seg. Vi får ikke de ekstreme prisene som vi har hatt noen år nå, selv om vi ikke kommer ned på det lave nivået vi har vært vant med tidligere. Strømprisene vil nok være relativt høye, men innenfor det vi kan kalle den nye normalen. Vi får nok ikke noe prissjokk denne vinteren, sier Lie Brenna. 

 Daniel Berg Fosseng / TV 2
KALDT: Vi bruker mer enn dobbelt så mye strøm om vinteren, men selv om det blir kuldesjokk unngår vi trolig prissjokk. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Det er ikke mulig å si noe mer presist enn så lenge det er været, og da spesielt temperaturen, som vil være styrende. Nordmenn bruker 2,5 ganger så mye strøm den kaldeste timen om vinteren som den varmeste timen om sommeren. 

Men det er ikke bare været her i Norge som påvirker prisen. 

Hvordan vil forholdene i Europa påvirke strømregningen vår? 

– I Europa bruker de gass til oppvarming. Gasslagrene i Europa er 94 prosent fulle, det er nesten ikke plass til mer. Om vi får en mild eller normal vinter i Europa, vil det ikke bli noe problem. Skulle vi får en svært kald vinter i Europa, da blir gassen veldig dyr. Dette vil også gi dyrere strøm, noe som vil smitte over på prisene i Norge, forklarer Anders Lie Brenna.  

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
GASS: Europeernes forbruk av gass påvirker strømprisen, også i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Mens strømregningene har svidd for forbrukere i Sør-Norge, har nordlendingene de siste vintrene kunne kose seg med høy innetemperatur uten at det slanket lommeboka nevneverdig. 

Situasjonen nå er imidlertid at fyllingsgraden i sør er god, mens magasinene nordpå er godt under normalt fylt med vann. 

 Men vil det fortsette? Foto: Goran Jorganovich  / TV 2
BILLIG I NORD: Men vil det fortsette? Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Det vil kunne påvirke prisen litt, men det er ikke dette som gjør at også nordlendingene nå må bla opp for strømforbruket. 

Vil nordlendingene fortsatt nyte godt av billig strøm?

– I slutten av oktober innføres noe som kalles flytbasert markedskobling. Enkelt forklart er det en mekanisme som skal sørge for jevnere strømpriser i de ulike prisområdene i Norge. Det vil nok gi det utslaget at nordlendingene ikke får de lave strømprisene de har vært vante til, men at dette blir jevnet ut, sier Brenna. 

En ting er strømprisen. Den er bare om lag en tredel av den summen du blir avkrevd på strømregningen.  I tillegg kommer avgifter, og nettleien. Det er her den dårlige nyheten kommer, for alle i Norge som bruker strøm. 

Hva skjer med nettleien?

– Vi skal øke strømforbruket. En rekke områder skal elektrifiseres som produksjon og transport, vi skal ha havvind og andre ting. Da må vi oppgradere strømnettet for å kunne håndtere det.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
DET BLIR DYRERE: Utgiftene til oppgradering av strømnettet havner på strømregningen din uansett, sier Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Statnett alene skal bruke 170 milliarder kroner de neste ti årene, og det vil gi oss høyere nettleie allerede fra nå i høst. Uavhengig av om strømprisen blir høy eller lav så blir strømregningen høyere fordi nettleien blir dyrere, er den nedslående beskjeden fra energiekspert Anders Lie Brenna i EnergiWatch. 

Read Entire Article